Det siste spørsmålet du nevnte, nemlig hvad du skal gjøre med mig, kan du slå helt ut av tankene. Er du bestemt på å gjøre det i din alderdom som du ikke pleide gjøre i din ungdom; vil du fare frem hårdt og grusomt, så gjør det mot mig som er den første årsaken til denne forgåelsen, om en kan kalle min gjerning sånn. Jeg er fast bestemt på ikke å beile til din mildhet med et eneste ord. Jeg sverger dig også til, at hvad du har gjort eller kommer til å gjøre med Guiscardo, det samme vil jeg gjøre med mig selv med egne hender. Nuvel da, gråt om du vil, på kvinn- folkvis, og lukk ditt hjerte for medlidenheten, om du tror vi har fortjent det, og drep oss begge med ett slag » Fyrsten så sin datters sjelsstorhet i denne tale; men ham trodde allikevel ikke hun var så fast besluttet på å gjøre det hun hadde ymtet på som ordene lød. Da han gikk fra henne, hadde han der- for opgitt å bruke hårdheten mot henne selv; men han vilde dog kjøle av den glødende kjærligheten hennes med andre slag. Der- for befalte han de to som holdt vakt over Guiscardo, å strupe Guiscardo straks det blev natten, skjære hjertet av kroppen på ham og komme til ham med det. Vaktmennene gjorde nøie det de var befalt. Næste dag tok fyrsten en stor, skjønn gyllen skål, la Guiscardos hjerte i den og sendte den til sin datter ved en betrodd tjener, som skulde gi henne den og si: «Dette sender far din dig, så du kan ha like stor glede av det du har elsket mest, som du har unt ham av det han har elsket mest.» Straks faren hadde gått, hadde Ghismonda, urokket 1 sitt skrekkelige forsett, latt hente giftige røtter og urter, kokt dem og laget sig et avkok, som hun vilde ha ferdig straks det skjedde som hun hadde otte for. Da nu tjeneren kom med gaven og hun hørte ordene fyrsten hadde sendt med, tok hun med uforandret ansikt 76