Note:
Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago.
Therefore, this work is protected by copyright,
restricting your legal rights to reproduce it.
However, you are welcome to view it on screen, as you do now.
Read more about copyright.
Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Fjerde dagen
- Andre historien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
et helt strengt levesett, roste høit alle botsøvinger og all avholden-
het; han hverken åt kjøtt eller drakk vin — når han ikke hadde
noe han likte. Nu merket knapt noen at han plutselig hadde blitt
en stor predikant, fra tyv, kobler, falskner og morder. For det
gav han nok ikke op noen av disse lastene, bare han kunde drive
dem 1 hemmelighet. Han lot sig dessuten vie til prest; og da tårer
ikke kostet ham noe, gråt han alltid over Frelserens lidelse, når
han leste messen og det var mange som så på det. Kort sagt,
både ved prekene og tårene sine forstod han så fullkommen å
vinne folks tiltro i Venezia at han blev innsatt til tro fullbyrder
og vokter av næsten hvert eneste testament som blev gjort der,
og fikk manges penger i sitt verge; han blev også skriftefar
og rådgiver til de fleste der i byen. På denne måten var han blitt
hyrde istedenfor ulv, og hans ry for fromhet var 1 disse trakter
langt større enn det den hellige Fransiskus noen gang hadde
hatt 1 Assisi,
Nu var det en ung, troskyldig og lite klok dame som het
madonna Lisetta da ca Quirino, konen til en rik kjøpmann, som
hadde reist til Flandern med skibene sine. Sammen med noen
andre damer gikk hun til skrifte hos den fromme munken. Hun
la sig på kne for ham og nevnte noen av sakene sine på veneziansk
måte — og lettsindige er alle i Venezia. Da spurte broder Alberto
om hun hadde noen elsker. Med krenket mine svarte hun: «Men,
hr. pater, har De ikke øine 1 hodet? Synes De min charme er
av samme slaget som hos andre kvinner? Vilde jeg, hadde jeg
nok altfor mange; men jeg lar ikke en eneste én forelske sig i
min skjønnhet. Hvor mange har De sett som kan måle sig med mig
i charme; jeg, som skulde være en skjønnhet 1 selve paradiset?»
Og ellers sa hun så meget annet om skjønnheten sin at det var rent
82
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Mar 6 13:45:33 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/decamerno/2/0090.html