Gudmoren gikk og tenkte på når hun skulde få høve til å nevne dette for andre. Straks efter var hun på en fest, og der fortalte hun hele hendingen til et stort selskap med damer. Disse damene sa det til mennene sine og til andre damer; disse igjen til andre; om to dager talte hele Venezia ikke om noe annet. Men blandt andre som denne saken kom for ørene på, var også svogrene til damen. De satte sig da fore i all stillhet å få greie på denne enge- len og forsøke om han også kunde flyve. Flere netter stod de så på lur. Imidlertid hendte det at broder Alberto også fikk høre et nyss om saken. En natt gikk han derfor til damen for å gi henne last- ord for dette. Men han hadde knapt fått tid til å klæ av sig, før svogrene stod utenfor døren til soveværelset hennes og vilde bryte den op. Broder Alberto merket det og ante hvad det var. Han stod op; og da det ikke fantes annen utvei, klatret han op i et vindu som vendte ut mot den store kanalen, og kastet sig derifra ned i vannet. Det var dypt på det stedet, og han var nokså god til å svømme, så han skadde sig ikke. Han svømte da over til den andre bredden av kanalen, og skyndte sig inn 1 et hus som stod åpent. Her møtte han en hedersmann og bad ham for Guds skyld berge livet hans. Han disket op med adskillige fabler for å forklare at han kom naken her på denne tid av døgnet. Den gode mannen syntes synd i ham; han lot ham legge sig 1 sin egen seng. Selv måtte han ut 1 forskjellige ærender; men sa han kunde bli der til han kom igjen. Så stengte han døren efter sig og gikk for å røkte forretningene sine. Svogrene til damen brøt sig imidlertid inn 1 soveværelset hennes og fant at engelen Gabriel nok hadde lagt igjen vingene sine, men hadde fløiet sin vei selv. Så skjente de dyktig på damen 88