sammen med de dyreste gaver. Sånn blev de enige om å se og favne hverandre straks skjebnen vilde gi dem høve til det. Kanskje gikk denne saken noe langsommere enn det behøvdes, sånn som både den unge damen og Gerbino brant av kjærlighet. Nok er det, det hendte sig at kongen av Tunis lovte bort datteren sin til kongen i Granada. Da blev hun svært bedrøvet; for nu blev hun skilt fra elskeren sin ved en stor avstand, ja, blev næsten frarøvet ham for alltid. Hadde hun sett sig noen utvei, hadde hun gjerne flyktet fra faren og reist til Gerbino, så dette ikke skulde hende. Gerbino blev også meget bedrøvet da han fikk melding om dette giftermålet, og besluttet 1 sitt stille sinn å røve henne med vold om det var mulig, dersom hun skulde fare over havet til sin trolovede make. Imidlertid hadde kongen 1 Tunis fått et nyss om dette kjærlig- hetsforholdet og om Gerbinos hensikt. Han var redd tapper- heten og makten hans; og da tiden var inne at han skulde sende henne, sendte han bud til kong Guiglielmo om tiltaket sitt og sa at han ikke vilde gjennemføre det uten han fikk løfte fra kongen at hverken Gerbino eller noen annen 1 hans sted skulde legge hindringer i veien for det. Kong Guiglielmo var en gammel herre og hadde ikke hørt noe om Gerbinos kjærlighet. Han ante ikke at dette løftet blev krevd av den grunn. Derfor gav han det med glede og sendte hansken til pant. Nu rustet da kongen 1 Tunis ut et stort og vakkert skib i Kartagos havn og forsynte det med alt som kunde trenges for dem som skulde fare med det; smykt og prydet skulde det føre datter hans til Granada. Han ventet nu bare på gunstig vær. Den unge damen visste også alt dette. Hun sendte da 1 all hemmelighet en tjener til Palermo med det ærend å hilse den 104