og la hodet i fanget mitt. Da kom det en kullsvart hund, svolten og fæl så han ut; jeg vet ikke hvor den kom fra, men den gikk løs på mig. Jeg syntes at jeg ikke gjorde noen motstand; den rente snuten inn 1 venstre siden på mig, og gnog og gnog, til den nådde hjertet; og det slet den ut og sprang sin vei med det. Det gjorde så vondt at jeg våknet, og brått førte hånden op til siden på mig for å kjenne om det var noe å merke der. Men jeg kjente ingenting; og så gjorde jeg narr av mig selv fordi jeg hadde kjent efter. Hvad skulde vel dette bety da? Sånne drømmer, ja meget fælere også, har jeg ofte hatt, og enda har det ikke hendt mig den minste ulykke for det. Bry dig derfor ikke om drømmen din; la oss bare tenke på å nyte vår kjærlighet.» Damen, som var opskremt av drømmen sin på forhånd, blev nu enda mer forskrekket. Men hun vilde ikke gjøre Gabriotto be- drøvet, og så skjulte hun så godt hun kunde engstelsen sin. Hun hadde nok glede ved å kysse og omfavne ham og ved hans kyss og omfavnelse også; men angst følte hun likevel, hun visste ikke for hvad. Hun så ham oftere inn i øinene enn hun ellers pleide, og speidet kring sig i haven for å se om noen svart skikkelse skulde dukke frem noen steder. Plutselig, mens de satt sånn, drog Gabriotto et dypt sukk, omfavnet henne og sa: «Å ve! Mitt elskede hjerte, hjelp mig! Jeg dør!» Og så falt han bak- over på gressvollen. Damen løftet ham op igjen, la ham i fan- get sitt og sa næsten på gråten: «Å, min dyrebare hersker, hvad mangler dig?» Gabriotto svarte ikke; han bare stønnet og svet- tet voldsomt, og efter kort tids forløp vandret han bort fra dette livet. Enhver kan tenke sig hvor tungt og smertelig dette var for den unge damen som elsket ham høiere enn sig selv. Lenge gråt hun I19