N I EE ND E HIS TO RIEN vi eifile sluttet historien sin, som ikke hadde undlatt AL få vekke stor medlidenhet hos alle venninnene hennes. NS Da nu ingen annen stod igjen, og kongen ikke vilde > IV å krenke Dioneos særrett, begynte han sånn: Medfølende damer, jeg husker nu en historie som sikkert ikke skal vekke mindre medlidenhet enn den forrige 1 dere, som røres så dypt av ulykkelig kjærlighet. For de jeg vil fortelle om var både mer høitstående og blev ramt hårdere enn dem vi nu har hørt om. Så vit da at provengalerne forteller at det i gamle dager levde to edle riddere i Provence. De hadde begge borger og vasaller under sig. Den ene het hr. Guillem de Roussillon og den andre hr. Guillem de Cabestaing. De var begge meget dyktige i våben- bruk, og holdt derfor meget av hverandre og pleide dra sammen til turneringer, ringrenn og andre våbenøvinger 1 samme slags rustning og med samme farver. Skjønt de bodde i hver sitt slott, minst ti miglier fra hverandre, hendte det likevel at hr. Guillem de Cabestaing forelsket sig grenseløst 1 hr. Guillem de Roussil- lons skjønne, inntagende hustru, til tross for det vennskap og den fortrolige omgang som rådde dem imellem. Han visste på mange måter å vise dette for damen også. Hun visste han var en av de IO 137