Damen syntes godt om pikens råd, undtagen det å stikke ham; ikke for alt i verden, sa hun, vilde hun gå med på det. Hun sendte piken i vei for å se om kisten stod der ennu, og hun kom tilbake og sa jo, den var der. Piken var ung og sterk, og tok derfor med damens hjelp Ruggieri på ryggen. Damen gikk føre og så efter om noen kom; og da de nådde kisten, la de ham i den, lukket den, og gikk sin vei. I de samme dagene hadde to unge menn flyttet inn 1 et hus ikke langt borte. De drev med å låne ut penger på rente og traktet hårdt efter å ta inn meget og gi ut lite. De hadde bruk for ymse husgeråd, og da de dagen før hadde sett denne kisten, hadde de satt sig fore å ta den og bære den hjem til sig, dersom den blev stående der om natten. Ved midnatts tid gikk de hjemmefra, fant kisten og bar den hurtig til husværet sitt. De syntes nok den var drygt tung, men de gav sig ikke tid til å se nøtere efter. Hjemme hos sig satte de den utenfor det værelset der konene deres sov. De brydde sig ikke om å sette den pent til rette; de lot den bare stå og gikk og la sig. Ruggieri sov traust og lenge. Men til slutt tok da drikken til å dovne i ham, og han våknet ut på morgenkvisten. Men om søvnen var slutt, og han hadde fått igjen bruken av sansene sine, så lå det ennu en tyngsel i hjernen på ham, som både nu og 1 flere dager efterpå gjorde ham noe ør. Han åpnet øinene, men så ingenting. Han kjente fremfor sig med hendene og famlet hit og dit, og fant ut at han var stengt inne i kisten. Han tok til å greie op i tankene sine og sa til sig selv: «Hvad er dette? Hvor er jeg? Sover jeg eller er jeg våken? Jeg husker da at jeg 1 kveld kom inn i værelset til min elskerinne, og nu synes jeg at jeg er i en kiste. Hvad skal det si? Skal tro om lægen kom, og damen 145