hun hjem til far sin og sa til ham at hun på ingen måte vilde vende tilbake til landet. Faren og slekten hennes syntes det var underlig; men de lot henne da være i fred og ventet på å få vite hvad det var som hadde fått henne til å skifte hug sånn. Ingen undervisning hadde maktet å slå rot i Cimons hjerte, men ved Ifigenias skjønnhet blev det nu gjennemboret av Amors pil. Nu gikk han frem fra den ene kloke tanken til den andre og vakte snart forundring hos faren, alle slektningene sine og hver og en som kjente ham. Først krevde han av faren at han vilde gå like prydelig klædd og smykt som brødrene hans; og det sam- tykte faren i med største glede. Derefter tok han til å omgåes velsedede unge menn, og fikk greie på all ferd som høver adels- menn og særlig dem som var forelsket. På kort tid lærte han de første videnskapsgrunner, ja blev uvanlig dugelig i filosofenes kunst, så alle måtte storlig undre sig. Den grove bonderøsten hans skaptes om og blev vellydende og dannet, ja han blev rent mester i sang og spill. Likeens blev han erfaren og rask i ridning og våbenøvinger, til sjøs og til lands. Kort å si, for ikke å remse op alt han kunde: fire år efter den dagen han forelsket sig, var han alt blitt den mest belevne og høviske unge mann; i alle ferdigheter overgikk han hver eneste ung mann som fantes på Kypros. Alt dette kom av den kjærlighet han hadde til Ifigenia. Hvad skal vi vel, yndige unge damer, si om denne Cimons forvandling? Visst ikke annet enn at de høie dyder som himmelen hadde lagt ned i hans mandige sjel, hittil hadde vært bundne og innestengte med sterke lenker i en krå i hjertet hans av en mis- unnelig skjebne. Nu kom kjærligheten, som er sterkere enn skjeb- nen, og brøt og sprengte disse lenker, vakte de sovende anlegg, løftet dem ut av det fæle mørket og op i det klare lyset. Sånn 164