viser kjærligheten fra hvilke gjemsler den trekker frem de livs- krefter som er den lydig, og det høie sted den leder dem med sine stråler. Det kunde nok hende at Cimon gikk over streken somme tider 1 sin kjærlighet til Ifigenia, sånn som forelskede unge menn ofte gjør; men Aristippos tok det med tålmod, ja opmuntret ham enda til; for han så jo at kjærligheten skapte ham om fra dyr til menneske igjen; så fikk han følge sine egne ønsker i ett og alt i den saken. Cimon nektet nu å late sig kalle Galesos, for han husket at Ifigenia hadde brukt navnet Cimon. Han traktet efter å nå sine ønskers mål, og bad flere ganger Kypseos, faren til Ifigenia, om å få henne til hustru. Men Kypseos svarte alltid at han hadde lovt henne til Pasimundas, en ung adelsmann på Rodos, og han vilde ikke svike løftet sitt. Tiden for Ifigenias avtalte bryllup kom, og hennes trolovede sendte bud efter henne. Da sa Cimon til sig selv: «Nu er tiden kommet, o Ifigenia, å vise hvor høit du er elsket av mig. Ved dig er jeg blitt menneske, og lykkes det mig å få eie dig, tviler jeg ikke på at jeg ved det blir mer lykksalig enn gudene. Derfor må jeg sikkert komme til å eie dig eller dø.» I stillhet talte han med noen unge adelsmenn som var hans venner, at de skulde hjelpe ham. Hemmelig rustet han ut et skib med alt som trenges 1 et sjøslag. Så satte han til havs og ven- tet på det skibet som førte Ifigenia til hennes brudgom på Rodos. Imidlertid hadde far hennes gjort stor ære på vennene til brud- gommen hennes. Så steg hun ombord, og de satte kosen til Rodos. Cimon sov ikke; alt næste dag nådde han dem med skibet sitt og ropte høit fra forstavnen til dem som var på Ifigenias skib: 165