Sånn tapte den ulykkelige, forelskede Cimon sin Ifigenia som han hadde vunnet kort før, uten å ha fått annet av henne enn noen få kyss. Hun blev mottatt av mange adelsdamer på Rodos, og de trøstet henne både for smerten over fangenskapet hennes, og den angst hun hadde lidt 1 stormen på havet. Hos dem holdt hun så til til dagen kom da bryllupet hennes skulde stå. Cimon og ferdesfølget hans blev benådet på livet, siden de dagen før hadde gitt de unge Rodos-mennene fri; enda Pasimundas av all makt forsøkte å få dødsdom på dem. Nu blev de dømt til livsvarig fangenskap; og det kan en tenke sig de gikk inn 1 med stor sorg; for de håpet ikke å få noen glede her i livet mer. Nu drev Pasimundas av alle krefter på med å stelle til bryllup. Men skjebnen syntes plutselig angre på den bråe uretten den hadde gjort Cimon; nu styrtet den til med en ny hending som berget ham. Pasimundas hadde nemlig en bror som het Hor- misdas. Han stod nok under sin bror i alder, men ikke i egenskaper. Han hadde lenge søkt å få til hustru en adelig, skjønn mø der 1 byen. Hun het Kassandra og var høit elsket også av Lysimachos. Av forskjellige grunner var bryllupet blitt utsatt flere ganger. Da nu Pasimundas om kort tid skulde feire sitt eget bryllup med den største prakt, tenkte han det var et godt høve til å slippe nye omkostninger, dersom han kunde lage det sånn at Hormisdas også fikk føre hjem sin hustru ved samme høitidelige anledning. Han tok derfor til å tinge med foreldrene til Kassandra; og det gikk godt. Det blev avgjort at Hormisdas skulde ekte Kassandra samme dag som Pasimundas blev forent med Ifigenia. Da Lysimachos fikk høre dette, mislikte han det mer enn meget; for da mistet jo han alt håp om å få Kassandra selv; det trodde han sikkert skulde gå dersom Hormisdas ikke fikk henne 12 169