til make. Han var en klok mann; derfor skjulte han harmen sin og grublet på hvordan han skulde ta denne saken. Imidlertid fant han ikke noen annen utvei enn å røve henne. Han tenkte det nok kunde være lett sak for ham som satt i så høit et embede; men han tenkte også at just det gjorde det så meget mer usømmelig for ham. Efter lange overveielser måtte likevel æresfølelsen vike for kjærligheten; han besluttet å bortføre Kassandra, så fikk følgene bli som de vilde. Han tenkte nøie på hvem han skulde ta til hjelpesmenn, og hvad måte han skulde gå frem på. Da kom han til å huske på Cimon og følget hans som han holdt i fengsel. Han skjønte han umulig kunde få noen bedre og mer trofast stallbror enn ham. Næste natt lot han derfor Cimon komme inn på værelset hans og talte til ham sånn: «Cimon, likesom gudene gavmildt og rikt tildeler menneskene sine gaver, så makter de også å prøve deres gjævhet på det nøieste. Og dem de finner å være trauste og støe 1 alle lykkens omskiftelser, dem gjør de for deres mandighets skyld verdige til den ypperligste belønning. Derfor har de vilt prøve din gjævhet mer enn de kunde gjøre så lenge du var 1 din fars hus; for jeg har hørt det er overflod av rikdommer der. Derfor har de, som jeg har spurt, først ved kjærlighetens egging gjort dig om fra et ufornuftig dyr til et menneske, og siden har de vilt prøve dig med hård motgang og nu med et plagsomt fangenskap for å se om din sjel hadde forandret sig da du en kort tid fikk glede dig ved det byttet du vant. Er nu din sjel den samme som før, da gjør de sig rede til å skjenke dig noe som er helligere enn alt de ellers har unt dig. For at du atter kan vinne din vanlige styrke og bli full av mot, vil jeg nu forklare dette for dig. Pasi- mundas, han som frydet sig sånn over ulykken din og drev så 170