ivrig på din død, han skynder sig nu alt han kan med å stelle til bryllups med Ifigenia og så glede sig ved det byttet lykken først leende gav dig, men så 1 vrede atter tok ifra dig. Elsker du henne så høit som jeg tror, kan jeg godt skjønne hvor dypt dette må smerte dig. For bror hans, Hormisdas, gjør sig rede til å tilføie mig den samme urett; han vil nemlig ekte Kassandra, som jeg elsker høiere enn alt annet. For å undgå denne skjebnens urett- ferdighet og hårdhet kan jeg ikke se vi har noen annen råd å ta til enn kraften 1 vårt mot og i våre hender; knuget om sverdet må de bane oss vei, dig til for annen gang og mig til for første gang å rane damene våre. Uten Ifigenia bryr du dig vel lite om å få din frihet; men vil du hjelpe mig og tiltaket mitt, så tror jeg at gudene nu gir henne i dine hender.» Disse ordene gav Cimon igjen alt hans tapte mot; han betenkte sig ikke lenge, men sa: «Lysimachos, du kan ikke få noen ivrigere og mer trofast hjelpesmann i tiltaket ditt enn mig, dersom det kan føre til det du lover mig. Si mig bare hvad du mener jeg bør gjøre, og du skal se det blir utført med mer enn vanlig kraft.» Lysimachos sa da: «Om tre dager fra i dag kommer de unge brudene til å feire sitt første inntog i deres menns hus. Du og kameratene dine sammen med mig og noen av mine, som jeg stoler trygt på, skal da væbnet bryte oss inn utpå kvelden, røve damene midt av gjestebudet og føre dem til et skib jeg hemmelig har rustet ut. Enhver som våger å sette sig til motverge, blir drept.» Cimon likte denne planen, og holdt sig 1 ro i fengselet like til den fastsatte dagen. Bryllupsdagen kom, og alt gikk prektig og strålende til. I hele huset til brødrene rådde festlig glede. Da Lysimachos hadde ordnet alt nødvendig, gav han Cimon og følgesmennene hans og sine 171