og bad henne så inderlig, at det til slutt lyktes henne å få henne til å spise litt. Constanza spurte så hvem den gode konen var som kunde tale italiensk. Hun svarte at hun var fra Trapani og het Carapresa, og at hun her tjente hos noen kristne fiskere. Selv sa ikke piken noe om hvem hun var eller hvorfra hun kom. Hun bad bare så pent den gode kvinnen om at hun for Guds skyld måtte ha medynk med hennes ungdom og gi henne noen råd hvordan hun skulde undgå at hennes ære blev krenket. Carapresa var en godhjertet kvinne. Hun lot piken være 1 hytten og skyndte sig med å ta sammen garnene sine, kom så til- bake og svøpte piken godt inn i sin egen kappe, tok henne så med sig til Susa. Her sa hun til henne: «Constanza, jeg skal føre dig til huset til en gjæv sarasensk kvinne, som jeg titt og ofte går ærender for. Hun er op 1 årene og har godt hjertelag. Jeg skal legge et godt ord inn for dig hos henne, og jeg er sikker på hun gjerne tar imot dig og behandler dig som en datter. Søk du på din side å være henne til viljes og vinn hennes yndest, til Gud vil gi dig en bedre skjebne.» Konen gjorde som hun hadde sagt. Da den gamle damen hadde hørt hennes historie, betraktet hun den unge pikes ansikt, tok til å gråte og omfavnet henne og kyste henne på pannen. Så tok hun henne ved hånden og leide henne omkring 1 huset sitt. Her bodde hun; uten noe mannlig selskap med noen andre kvinner; sammen med dem drev hun på med å lage ymse hånd- arbeider av silke, palmeblad og lær. På få dager lærte også Con- stanza å lage noe sånt, og arbeidet så sammen med de andre. Hun vant stor yndest og kjærlighet både hos damen og de andre, og på kort tid lærte hun også landets sprog av dem. 178