Mens Constanza holdt til sånn i Susa og alt var avsørget 1 hjemmet sitt som død og borte, hendte det at en ung prins 1 Granada av mektig ætt og med stor makt samlet en stor mengde folk; han påstod nemlig at kongeriket Tunis med retten tilhørte ham. Derfor drog han i hærferd mot den regjerende kongen 1 Tunis, som het Mariabdella, og vilde drive ham fra tronen. Da disse hendingene kom for ørene på den fangne Martuccio Gomito, han skjønte nemlig godt barbaresksproget, og han slik fikk vite at kongen i Tunis gjorde de kraftigste rustninger til sitt forsvar, sa han til en av dem som voktet ham og kameratene hans: «Fikk jeg bare tale med kongen, er jeg viss på at jeg kunde gi ham et råd så han vant denne krigen.» Vaktmannen nevnte disse ordene for høvedsmannen sin, og han meldte dem straks til kongen. Og kongen gav ordre til at Martuccio skulde føres til ham, og spurte ham hvad det var for råd han hadde å gi ham. Martuccio svarte: «Min hersker, har jeg i den tid jeg har vært i Deres land sett riktig på den måten dere bruker i slaget, så synes jeg at dere kjemper mer med bue- skytter enn med noen annen våbenart. Kunde en derfor finne en råd så motstandernes skyttere manglet skytevåben, men deres egne hadde overflod på dem, så tenker jeg De skulde vinne slaget.» Kongen svarte: «Uten tvil, kunde dette la sig gjøre, skulde jeg sikkert tro mig seierherre.» «Min hersker,» fortsatte Martuccio, «vil De bare, så er det nok mulig å få det til. Og nu skal De høre hvordan. De skal lage buer til skytterne deres med tynnere strenger enn dem som vanlig blir brukt, og så piler med skar som bare passer til disse fine strengene og ikke til andre. Alt dette må de gjøre i dypeste hemmelighet så fienden Deres ikke får vite noe om saken, ellers finner han på en motråd. Formålet I79