smågutten da jeg elsket denne kvinnen hetere enn du elsker din dame av slekten Traversari. Men hun var hjerteløs og urokkelig; derfor drev ulykkes-skjebnen min en dag mig til å drepe mig selv i fortvilelse, med det sverdet du nu ser i hånden min. For det blev jeg dømt til de evige kvaler. Men det varte ikke lenge før hun døde, hun også, hun som hadde frydet sig over min død; og hun blev også fordømt til helvetes pine, for hun hadde syndet ved sin hårdhet og sin glede over mine kvaler og ikke angret det, siden hun trodde hun slett ikke hadde gjort noen synd med det, men tvert imot hadde handlet fortjenstfullt. Straks hun var kommet ned i avgrunnen, blev den straffen lagt på oss, at hun skulde flykte for mig; og jeg som før hadde elsket henne så høit, skulde forfølge henne, dødsfienden min og ikke elskerinnen min lenger. Hver gang jeg når henne, dreper jeg henne med dette sverdet som jeg myrdet mig selv med; så åpner jeg barmen hennes og sliter, som du straks skal se, det hårde og kalde hjertet hennes ut av kroppen på henne, det som hverken kjærlighet eller medynk kunde trenge inn i; det samme gjør jeg med de andre innvollene hennes, og kaster det alt sammen til disse hundene så de kan sluke det i sig. Men det går ikke lang tid før hun, efter den all- mektige Guds rettferdige vilje, reiser sig igjen som om hun aldri hadde vært død; og så begynner hun igjen den sørgelige flukten sin, og jeg og hundene setter efter henne igjen. Hver fredag, på denne tid, hender det at jeg tar henne igjen og piner henne som du nu får se. Men tro ikke vi hviler de andre dagene; nei, jeg griper henne da på andre steder, der hun hadde tenkt ut eller gjort noe hjerteløst mot mig. Sånn er jeg blitt omskapt fra elskeren hennes til fienden hennes og må forfølge henne 1 like mange år som de måneder hun viste hjerteløshet mot mig. 227