A ND RE H Ts TT ØR FF ERAN Willle damene og herrene roste meget madonna Orettas LÅR! innfall, og dronningen bød så Pampinea fortsette. |] Hun begynte da sånn: | Skjønne damer, jeg for min del kan ikke se hvem som gjør den største synden, naturen når den inneslutter en edel sjel 1 et vanskapt legeme, eller skjebnen når den fester et legeme begavet med en høisinnet sjel til et lavt yrke. Dette kunde vi se med vår medborger Cisti. Han hadde fått et edelt sinn; men slumpehøvet hadde bare gjort ham til baker. I virkeligheten vilde jeg ha lastet både naturen og skjebnen like meget for dette, dersom jeg ikke visste at naturen er vis, og Fortuna har tusen øine, enda hun fremstilles som blind. Jeg tror derfor at de begge to er meget forsiktige, og gjør det samme som menneskene ofte bruker når de i engstelse for kommende hendinger for sikkerhets skyld graver de dyreste skattene sine ned på de mest uanselige steder i husene sine, som minst kan vekke mistanke. Trenges det, tar de dem siden frem igjen, og det ubemerkede stedet har vært et langt tryggere forvaringsrum enn det staselige gemakket kunde ha vært. Sånn gjemmer også disse to verdens tjenerinner ofte sine her- ligste gaver i skyggen til de lavest vørte sysler. Blir det da bruk 30