Marias kammers da han kom til Nasaret for å bebude henne.» Efter så sagt tidde han og gikk tilbake til messen. Mens Cipolla holdt denne talen, var det blandt mange andre to unge riktige skjelmer; den ene het Giovanni del Bragoniera, den andre Biago Pizzini. En god stund lo de til broder Cipollas relikvie. De hørte til de beste vennene hans og var titt og ofte i lag med ham; men nu satte de sig fore å spille ham et riktig puss med den der fjæren. De hadde fått vite at munken samme morgen skulde spise hos en venn av sig oppe på borgen. Straks de skjønte han satt til bords, gikk de ned på veien og steg inn 1 det øjestehuset der de visste munken hadde tatt inn. Planen deres var at Biago skulde holde Cipollas tjener med godt snakk, og så skulde Giovanni lete blandt sakene til munken efter den der fjæren, hvad den nu var av, og ta den fra ham; så fikk de da siden høre hvad han sa til folket om det. Broder Cipolla hadde en tjener, som noen kalte Guccio Diger- naut, andre Guccio Lortfink og andre igjen Guccio Svinehund. Han var sånn en skarv at det aldri har funnes maken. Broder Cipolla brukte ofte å skjemte med dette laget sitt og si: «Min tjener har ni egenskaper av det slaget at hadde bare en eneste av dem vært å finne hos Salomo, Aristoteles eller Seneca, vilde den ha maktet å utrydde all deres dyd, all deres visdom og all deres fromme vandel. Tenk dere da hvad det må være for et menneske som ikke eier hverken dyd, visdom eller fromhet, men derimot alle de ni egenskapene tilsammen.» Når folk spurte ham hvad det var for ni egenskaper, svarte han sånn, for han hadde satt dem på rim: 61