Den usle skinnsyke, som hadde trodd han hadde vært så veldig slu til å granske ut hemmelighetene til konen sin, skjønte nu at han var bedratt. Han svarte ikke et ord, men holdt sin kone for å være god og forstandig. Han drev fra sig all skinnsyken nu han hadde grunn for den, akkurat som han hadde tatt den 1 sig da det slett ikke trengtes. Den kloke damen fikk sin fulle frihet til å følge lysten sin; men nu lot hun ikke elskeren sin komme over taket som kattene gjør; nu slapp hun ham inn gjennem døren; og så forsiktig drev hun det at hun mange ganger laget sig glade stunder og et festlig liv med ham.