NESEN STORT ENN lle likte Fiamettas historie særs godt, og de sa alle ER sammen at damen hadde gjort helt rett, og akkurat an sp å & og), , Fuge 4 adj” VE er ; p B CJØR el sånn som den dumme mannen hennes hadde for- bildudt tjent det. Men da historien nu var slutt, påla kongen Pampinea å fortsette. Hun begynte da å si: Det finnes mange som farer med sånt enfoldig snakk at kjærlig- heten tar vettet fra folk, at alle elskende blir tankeløse og mister hukommelsen. Dette synes nu jeg er en tåpelig tro, og de histori- Å Leg ene vi har hørt, har alt bevist det godt nok. Likevel vil jeg vise det ennu en gang i historien min. I byen vår, så rik på alle gode ting, var det engang en ung, adelig og riktig vakker dame, som var hustruen til en djerv og aktet ridder. Men vi vet det hender ofte at en ikke kan like samme maten støtt, en vil somme tider ha skifte på kosten; denne damen var ikke riktig fornøid med mannen sin, og så forelsket hun sig i en ung mann som het Leonetto. Han var beleven og høvisk, enda han ikke var av høl ætt. Han forelsket sig i henne også, og dere vet det er sjelden at det ikke blir satt i verk som begge parter gjerne vil; så varte det heller ikke lenge før de unte kjærligheten sin den fulle til- fredsstillelse. II —9 IITQ