«Dette må være noe bedrageri.» Siden fant han ut at tråden gikk ut gjennem vinduet, og så var han viss på saken. Sakte skar han tråden av og bandt den til sin egen tå. Så lå han og ventet på å få vite hvad dette vilde si. Det varte ikke lenge, så kom Ruberto og drog i tråden som han var vant til. Arriguccio våknet; men han hadde ikke festet tråden riktig, og Ruberto drog hardt i; så løsnet tråden og blev liggende rolig i hånden på Ruberto. Så mente han at han skulde vente, og det gjorde han da. Men Arriguccio stod op med én gang, grep våbnene sine og løp ned til porten for å se hvem det var, og riktig illstelle med ham. Enda Arriguccio var kjøpmann, var han en bråsint og sterk mann. Da han kom til porten, åpnet han den ikke så stilt som damen pleide gjøre. Og derfor gjettet Ruberto hvordan det hadde sig med alt sammen. Han tok på sprang alt han vant, og Arriguccio efter. En lang stund rente Ruberto unda, men den andre gav sig ikke. Til slutt drog Ruberto verget sitt også og snudde sig; så angrep den ene, og den andre forsvarte sig. Damen våknet da Arriguccio för ut av værelset. Hun fant at tråden var avskåret, og skjønte at nu var bedraget hennes opdaget. Hun kunde tenke sig at Arriguccio hadde rent efter Ruberto; derfor stod hun hurtig op; for hun kunde nok ane hvad som nu vilde skje. Hun ropte på tjenestepiken, som hadde god greie på alt sammen. Nu tigde og bad og gråt damen så lenge at hun til slutt fikk piken til å legge sig i sengen 1 fruens sted, og lovte hun skulde ta tålmodig imot de prylene som Arriguccio nok kom til å gi henne. Hun skulde få god betaling for det, så hun ikke skulde få grunn til å klage. Så slukket fruen lyset og skyndte sig ut av værelset, gjemte sig så i et annet rum og ventet på hvad som nu vilde skje. III — 19 135