A ND RE HIP STØ ETER Å AN åde mennene og damene roste det Gulfardo gjorde Ø=! mot den pengegriske Milano-damen. Men så vendte "lå 4 dronningen sig til Pamfilo og bød ham smilende å fortsette, og han begynte: Skjønne damer, det faller mig inn å fortelle dere en historie mot dem som evig og alltid harmer oss uten at vi kan gi dem likt igjen, prestene nemlig, som har lyst korstog mot hustruene våre, og som, når de har underlagt sig én av dem, tror de har vunnet syndsforlatelse og avlat som om de hadde ført Alexandrias sultan bunden til Avignon. Men de stakkars legmennene kan ikke gjøre noe sånt mot dem, enda de lar vreden sin gå utover mødrene, søstrene, venninnene og døtrene deres med ikke mindre iver enn de andre tar på deres egne koner. Jeg vil da fortelle dere en kjær- lighetshistorie fra bondebygda, morsommere i slutningen enn lang i ordene. Av den kan dere også hente den mektige lærdommen at prestene ikke alltid er like troverdige. I Varlungo, en liten landsby ikke langt fra oss, som dere vel alle vet eller kan ha hørt om, var det engang en prest, sprek kar og vel utrustet til å tjene damene. Han forstod sig vel ikke stort på å lese, men om søndagene opbygde han under almetreet soknebarna sine med meget vakkert og fromt prat, og når 172