Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 11. 13 mars 1956 - Måling av jords korrosivitet, av Ivan Th. Rosenqvist
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
230
, TEKNISK TIDSKRIFT
torer, har vi valgt å stille opp en ligning av
formen
der E er elektromotorisk kraft, R jordartens
resis-tivitet, dE/dx variasjon av elektromotorisk kraft
i pelens lengderetning, dR/dx variasjon av
re-sistivitet i pelens lengderetning, T temperatur, t
tid og q strömningshastigheten av porevannet
förbi pelen.
I denne ligning er kombinert de to tidligere
korrosjonskriterier, men dessuten er tatt
hensyn til de sterkt korrosjonsfremmende faktorer
man har i variabelt miljö, både når det gjelder
oksydasjonsevne, elektrisk motstånd og
temperatur, og tilsist en funksjon av q, dvs.
vann-gjennomströmningen förbi pelene. Denne faktor
er av betydning for den anodiske polarisasjon.
q er direkte produkt av jordartens
permeabili-tetskoeffisient og den hydrauliske gradient i
horisontalretningen.
Korrosjonssonden
Ved hjelp av en korrosjonssonde utarbeidet ved
Norges Geotekniske Institutt måler man
jordartens resistivitet in situ, og dessuten den
elek-tromotoriske kraft mellom en magnesiumanode
og en jernkatode i kortsluttet tilstand. Det
an-vendte instrument har form av en sondespiss
og består av et V2 m långt %" stålrör som utgjör
katoden og en konisk spiss av
magnesium-legering som utgjör anoden. Katode og anode er
skilt fra hverandre med en 1 cm tykk
Plexi-glass-isolasjon og katoden er isolert fra
forleng-elsesrörene ved hjelp av en 6 cm lang
Turbax-plastisolasjon.
Fra magnesiumspissen og fra stålröret föres
isolerte ledninger opp gjennom
Turbax-pakning-en og forlengelsesrörene til markoverflaten der
de nödvendige målinger företas. Disse består i at
den elektriske motstånden i jordarten mellom
magnesiumspissen og stålröret bestemmes ved
hjelp av höyfrekvent vekselström. Vi anvender
for dette formål en 1 kHz röroscillator og der
denne ikke kan benyttes, anvendes en mekanisk
omformer drevet av et törrelement. Ved
anven-delse av en så höy frekvens som 1 kHz oppstår
ingen særlig polarisasjonsprossesser og man får
direkte motstånden i jorden mellom
magnesiumspissen og stålröret.
Etter at denne verdi er bestemt, bestemmes den
galvaniske ström som löper gjennom systemet i
kortsluttet tilstand. Denne ström er avhengig av
hvor hurtig elektronene forbrukes på
stålover-flaten og gir hermed et uttrykk for jordens
de-polariserende evne. Ved multiplikasjon av
systemets motstånd med strömstyrken, får man den
elektromotoriske kraft ved den grad av
polarisasjon som systemet har i jord. Den verdi har vi
betegnet som effektiv elektromotorisk kraft. Den
har ved laboratorieforsök vist seg å variere
mellom mindre enn 50 mV og ca 1 100 mV, mens
differansen i normal-potensialer er 1,96 V.
I naturlige jordarter har variasjonene ligget
mellom 180 og ca 900 mV med flertallet av de
observerte verdier mellom 250 og 800 mV. Ved
hjelp av denne korrosjonssonde kan altså
bestemmes jordartens depolariserende evne og
relativ motstånd. Ved omregning med en
apparatkonstant får en da resistiviteten. Vi har i
norske jordarter funnet at denne ligger mellom
ca 30 ohmcm og ca 10 000 ohmcm.
Försöksresultat
Under forbehold av homogene betingelser og
stasjonær tilstand, faller korreksjonsleddene i
korrosjonsligningen bort og den får formen
K = E/k ln R
Ved anvendelse av Geoteknisk Institutts
korrosjonssonde er for Oslo, ad empirisk vei funnet
fölgende relasjon mellom korrosivitet og målte
konstanter:
Resistivitet Effektiv emk
< 350 350—450 450—550 550—650 > 650
ohmcm mV mV mV mV mV
< 50 2 3 4 4 5
50— 250 2 3 3 4 5
250—1 250 2 2 3 3 4
1 250—6 250 1 2 2 3 3—4
> 6 250 1 1 1 2 2—3
I det foreslåtte skjema betyr 1 umerkelig
kor-rosjon, 2 uskadelig korrosivitet, 3 korrosivitet
som under ugunstige omstendigheter vil kunne
skade tynne pelekonstruksjoner, 4 korrosivitet
som normalt vil kunne skade stålpeler og 5
me-get höy korrosivitet, stålpeler bör ikke anvendes.
Med skadelig korrosjon forstås
korrosjons-hastighet av störrelse 0,02 mm/år. Dette vil före
til svikt av normalt belastede DIP-peler innen
ca 150 år.
Korreksjonsleddene
Korreksjonsleddene har i homogen og
stasjonær tilstand verdien 1. Alle variasjoner gjör disse
ledd större enn 1, slik at meget raske endringer
i jordartens egenskap vil kunne lokalisere og
for-sterke angrepene i meget höy grad. De
lokaliser-te tæringer vil selvsagt finne sted der en har
anodiske partier, dvs. på et sted der effektiv emk
er lav i forhold til nabojorden, likeledes der
salt-innholdet har maksimumverdier.
Korrosjonsligningen kan sikkert suppleres med
flere korreksjonsledd, men disse er vanskelige å
definere, særlig gjelder det den biologiske faktor
ved sulfatreduserende bakterier. I norske
jordarter anser dog bakteriologene denne faktor for
å være lav, i et hvert fall når man kommer ned
til de dyp hvor man har konstant temperatur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
