Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1960, H. 41 - Spesialskip for transport av kondensert gass, av Egil Abrahamsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kunne bygges med små stillevannsmomenter.
Siden skip av hensyn til bølgemomentets
ut-matningskarakter ("löw cycle high stress
fa-tigue") ikke kan bygges med midt-skips
mot-standsmoment W under et visst minimum, vil
slike skip kunne arbeide med relativt
moderate maksimalspenninger. Setter vi anslagsvis
M/W = 1 000 kp/cm2 og I = 0,6 DW, får vi
av (2)
~ = 0,75.10 (3)
Siden dybde i riss for gasstankskip bør velges
relativt høy for at dypgangen skal bli rimelig
i forhold til skipslengden, vil gasstankskip få
L/D-forhold av størrelsesorden 10 og lavere.
Det skulle således være mulig å bygge
gasstankskip med nedbøyninger som er mindre enn
halvparten av nedbøyningene for
konvensjo-nelle tankskip.
Nedbøyningen längs skroglengden kan antas
parabelformet. Den maksimale nedbøyning
over en del l av skroglengden blir under
be-tingelsene ovenfor:
_A fi
y = ±0,75 -10 - (4)
Selv med store tanklengder gir dette en
be-skjeden deformasjon. I de fleste tilfelle vil
derför skrogets lokale deformasjoner på grunn av
ytre vanntrykk etc. gi større bidrag til påtrykte
deformasjoner av opplagrede tanker.
Vridnings-deformasjoner på skroget vil være av omtrent
samme størrelsesorden som likning (4) gir,
forutsatt at dekket ikke har store åpninger.
Rørsystem for lasting og lossing
I förbindelse med lasting og lossing av
kon-densert gass møter man en del ekstra
problemer som man ikke har ved lasting og lossing
av f.eks. olje og bensin. Dette skyldes først og
fremst den kraftige gassdannelse man får når
nedkjølt kondensert gass kommer i kontakt med
varmere rørledninger og tanker eller når den
kondenserte gass utsettes for et trykkfall.
Når den kondenserte gass utsettes for et
til-strekkelig stort trykkfall, vil naturligvis gassen
koke av og temperaturen i gassen reduseres
raskt til kokepunktet for gassen ved det lavere
trykk. Dette kan som nevnt føre til store
per-manente og transiente varmespenninger hvis
ikke den konstruktive utforming,
rørarrange-ment samt läste- og losserutine i tilstrekkelig
grad tar hensyn til disse forhold.
Gassdannelsen under lasting gjør det
nød-vendig’ å utstyre alle tanker for transport av
kondensert gass med en gass returledning som
kan tilknyttes gasstank i land og som ender
oppe i tankens gassrom. Tankene må aldri
fylles stumt opp slik at sikkerhetsventilene
begynner å blåse væske. Det trykksjokk som kan
opp-stå ved stumfylling av tanken kan lett sprenge
denne. Av denne grunn bør gass-returledningen
gå et stykke ned mot liøyeste tillatte væskenivå
slik at det dannes en gasspute over væskenivået
om man ved en feiltagelse skulle fylle høyere
enn tillatt.
Gassledningen tilknyttes også gasstank i land
under lossing, enten for å hindre at
gass-trykket over væsken blir for lavt, hvorved
pumpeoperasjonen blir lite effektiv på grunn
av koking, eller man kan bruke
returledningen for tilførsel av gass med større trykk enn
beholdertrykket, hvorved væsken kan presses
i land uten bruk av pumper ombord.
Dette siste arrangement forutsetter at tanken
er bygget for å kunne ta det nødvendige ekstra
overtrykk.
I månge tilfelle foretrekker man å ha såkalte
"mellombeholdere" ombord. Med slike
beholde-re og passende pumpe- og kompressor-utstyr
kan man lett tilpasse läste- og losseTutiner til
de forskjellige typer av landanlegg, likesom
slike mellombeholdere kan være nyttige i
förbindelse med kjøling av tankene under
bal-lastreiser. Fylle- og tømme-ledning føres helt
ned til bunnen av de forskjellige tanket-, ofte
til en liten brønn.
Ved siden av hovedfylleledningen må det
arrangeres en spreder høyt oppe i tanken slik
at tankens temperatur kan bringes ned til
lastens temperatur over et passende tidsrom for
å unngå termiske sjokk. Når sterkt nedkjølte
tanker er bragt ned i temperatur ved langsom
nedkjøling, bør tankene under ballastreiser best
mulig holde den lave temperatur, enten ved
av-koking av en viss restgass-mengde, eller ved
aktiv kjøling av tankinnholdet under
ballastrei-sen.
Litteratur
1. Mounce, W S, Crossett, J W & Ahmstrong, T N: Steels
for the containment of liquefied gas cargoes. SNAME paper
1959 nov. 12—13.
2. Tomlinson, J E & Jackson, D R: Löw temperature
pro-perties of welded and unwelded Al — 5 ’/o Mg allog plates.
Brit. Weld. J. 5 (1958) h. 11 s. 499—510.
3. Durham, R J: Extruded aluminium allogs for löw temT
perature service. Brit. Weld. J. 5 (1958) h. 11 s. 510—516.
4. Sawkill, J & James, D: Tear tests ön aluminium —
magnesium allog plate. Brit. Weld. J. 5 (1958) h. 11 s. 517
—522.
5. Lismer, R E: Löw temperature properties of
aluminium-magnesium allogs. Brit. Weld. J. 5 (1958) h. 11 s. 523—538.
6. Corlett, E C B & Leathard, J F: Methane
transporta-tion by sea. RINA paper 1960 mars 24.
7. Kawashima, E, Sakao, M & Tasaki, R; Ön the external
force acting ön the marine reactor due to the ship motion
in rough sea. J. Soc. Naval Architects, Japan 1959 maj.
8. Abrahamsen, E & Vedeler, G: Stgrkeforhold for store
tankship. Tekn. Skr. 16 N, Oslo 1957.
9. Constructional features of a liquefied gas carrier (M/S
"Agipgas Terza"). Motor Ship 40 (1959) okt. s. 232—233. ;
10. Der Seetransport von flüssigen Erdgasen; eine
Unter-suchung der AG "Weser" Bremen. Hansa 97 (1960) h. 21/22
s. 1043—1058.
11. Kelly, C I: Liquefied natural gas. Petroleum Times 1958
s. 84, 120, 178, 215, 266, 318, 349, 383, 428.
12. Mc Mullen’, J J: Technical and economic aspects
cove-ring the ocean transportation of liquid methane. Shipb. &
Shipp. Rec. 95 (1960) febr. 4 s. 138—140.
13. Murphy, J A & Filstead, C G: Ocean transport of liquid
methane. World Petr. Congress paper VIII:3 New York 1959.
14. Myhill, A R: Transportation, storage, treatment and
utilization of liquefied natural gas. Mech. World 139 (1959)
s. 422—426.
15. Rougeron, C: L’evolution du Méthanier. J. Marine
Mar-chande 41 (1959) s. 795, 847.
TEKNISK TIDSKRIFT 1960 H. 41 H33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
