- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
229

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Skulerud: Pron. levar. 2*29
Björn Magnusson Ólsen (i Germania neue Reihe XV, 1882
s. 266, og i skrivelse til forfatteren av 10. mars 1911) av
hvör (uttalt med aapen tf), hvortil liver(r) først var gaat over.
”Der Übergang bricht ungefähr am Anfänge des 17. Jahr-
hunderts durch, äussert sich aber sporadisch noch früher”.
De sporadisk i ældre tid forekommende former kuom, hnossu,
huort (”alle schon am ende des 14. jahrhs.”, se Aisl. Gr.3
§ 83 an. 1) betegner formodentlig mellemstadiet med aapen
ö-lyd.
Færøisk hvör utgaar rimeligvis direkte fra huer(r) ved
runding av e’en.
Herimot taler ikke de færøiske former hvussu (—gin.
huærsu) og onkun (einkvar) med gutturalisert vokal. For
som vi saa ovenfor (s. 225), er denne forskjel i vokal i det
selvstændige pronomen paa den ene siden og de avledede eller
sammensatte former paa den andre, meget almindelig ogsaa
i Norge i de strøk hvor det selvstændige pronomen nu heter
kvm\ eks. i Aaserall eikku (einkvar) v. s. av kvær\ flere
eksempler er anført ovenfor s. 225.
Island og Færöene slutter sig altsaa til de bygder i
Norge som har kvær.
Om det islandske livur (ældre huör) hævder Cleasby-
Yigfusson i Oxforderordboken at det er ”a form no doubt
derived from the dual hvárr (hvorr\ used in a plural sense”.
Denne forklaring synes mig ikke antagelig, og det maa være
fuldt berettiget — under henvisning til den nogenlunde pa-
ralelle utvikling paa Færöene — at hævde at det nyisland-
ske Irviir kommer av huerr, skjønt jeg ikke negter at til-
stedeværelsen av dualispronomenet huårr mangt et sted paa
vestnordisk sprogbund kan ha bidradd til overgangen fra
huerr til huar(r), h(u)or(r).
I nyislandsk derimot gik totalspronomenet baade formelt
og reelt ut av sproget, uten at efterlate sig andre spor end
den disjunktive partikel hvorki (hvurki) ”hverken”, som dog

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free