- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
253

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Skulerud: Pron. Tevar. 253
Resymé og resultat.
Det gamle pronomen huærr, huerr i vestnordisk er kun
faa steder — hovedsagelig kun i det sydvestlige, vestlige og
nordligste Norge, altsaa i utkantene ved Atlanterhavet —
beholdt med sin oprindelige vokal {kvær).
Ellers er det blit til hor (Østlandet), hvor og kor (fjeld-
bygdene, undtagen Gudbrandsdalen, hvor det er blit til kvar).
Kvar er ogsaa den almindelige form vest og nord i lan-
det (med centrum i Trøndelagen).
Paa Island biir pronomenet nu skrevet livur, uttalt kvür
og paa Færøene hvör, uttalt hvor.
Der er meget som tyder paa at en gammel form huarr
er gjennemgangsstadiet til de nævnte former hor, kvory kor
og kvar. M. h. t. livur paa Island og hvor paa Færøene, er
det overveiende sandsynlig at de har utviklet sig mindre eller
mere direkte av huerr, liksom kvær i Norge, hvorifra de
skiller sig ved sin labialiserte vokal.
Hvis det forholder sig saa at huærr engang blev til
huarr over størsteparten av Norge, maa det være i kraft av
en lydlov hvorefter æ skulde gaa over til a mellem wy v og
r, især i relativt uakcentuert stavelse.
Denne lydovergang kan ogsaa paavises i en række an-
dre ord, hvoriblandt ogsaa en del fuldt betonede, paa vest-
nordisk sprogbund, og dertil kommer at den er baade svensk
og dansk. Den indtrær ogsaa i somme ord efter w, t-, selv-
om r mangler i efterlyden, og foran r, selvom w, v mang-
ler i fremlyden, samt foran ”tyk” l + konsonant. Ingen steder
i Norden har den imidlertid hat slik almengyldighet som i
enkelte vestgermanske sprog (nedertysk, hollandsk, engelsk).
Eks. gin. puert (neutr. av puerr), trøndsk tvart, engelsk
thwart; smign. nedertysk dwar{sdriver)) hollandsk dwar{drij-
ver). Den germanske grundform er pwerha-, se Falk og Torp:
Etymologisk Ordbok.
Det er formodentlig her en sammenhæng i lydutvik-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free