- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Trettionde Bandet. Ny följd. Tjugosjätte Bandet. 1914 /
201

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Finnur Jónsson: Oldisl. ordsprog. 201
(det ene svarer til det andet). Tanken er næppe den samme
i Aasen: ”Vitet veks og vænleiken minkar”.
461. vita — få tt veit så er søfr Mork 36.
’Lidet ved (.får at vide) den som sover’; måske betyder
fått veit her blot ’er uden bevidsthed’, men sammenhængen
viser at veit her (også ialfald) opfattedes som ’får at vide’.
= GJ.
fleira veit så er fleira reynir Grett 23 (Boer 40).
’Jo mere man prøver, desto mer ved man’. = GJ.
fått veit fyrr en reynt er Fms YI 155.
’Lidet ved man för man erfarer det’, d. v. s. Man ved
intet uden erfaring (hvad man erfarer). = GJ.
hvat veit så er einskis freistar Errekss 3 7 .
’Hvad ved den der intet forsøger (spörger om)’.
eigi veit fy r r en svarat er Eir. rauî 23 v. 1.
’Man ved ikke, förend der bliver svaret’, o: først svaret
oplyser om, hvad man ikke vidste og spurgte om.
eigi veit til hvers happs hœtti Sturl3 II 251.
’Man ved ikke, hvilket held det er, man har udsat
sig for (at vinde)’. Jfr GJ: ekJci veit hvar óvœnum gefr
happ.
sjdlfr veit ggrst hverjum varningi verja á Sturl3 I 445.
’Selv ved en bedst, hvilke varer det er, der skal sæl-
ges’. GJ: Sjdlfr veit hezt hverjum varningi yta hefir e&a
verja má; ýta = ’afhænde’.
462. viti — (engi) lætr ser annars viti at varnati
ver&a Jstang 52 (Austf, 81), Nj 149, el. låttu min viti per
osv K.; i øvrigt hedder det: gott er annars viti hafa at varn-
aði Sól 19, jfr Barl 51.
’(Ingen, man) lader en andens ulykke blive sig til ad-
varsel’, ’godt er det at have en osv.’. GJ har: låttu annars
viti pir at v. v. og gjörst sva gó&um UJcr (en sekundær til-
föjelse) og Annara viti skulu per at v. v.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1914/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free