- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
303

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - retourer ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

retourer 303 revanche
d’åge (de I’åge) begynnende alderdom; kritisk
alder; cheval de leiehest som leveres tilbake;
fg. recidivist, forbryter som forser sig igjen;
choc en (lyns) tilbakeslag. 3. tilbakeblikk,
tanke (vers, sur -på); avoir, faire un sur
soi-méme tenke på sig seiv; (ogs.) ransake sin
samvittighet, gå i sig seiv. 4. vending, omslag,
forandring. 5. vederlag (for å gjøre et bytte
likt); gjengjeld; de, en til g.; en de til
g. for. 6. f gjeninnførsel (av ikke solgte varer);
ritratte; pl. (skibs) returfrakt. 7. jur. hjemfall;
faire hjemfalle. 8. fié hjørne, fremspring.
retourn|e [r(o)turn] f. (kort som legges op t.)
trumf, -er v. 1. snu, vende (n.) om, vende (n.);
la salade røre is.; q. (fg.) omstemme
en, få en t. å skifte mening (el. parti); (ogs.)
gjøre en forferdet, fortumlet; tourner et
snu og vende (n.); fg. (ogs.) undersøke p. alle
kanter, p. alle mater; bearbeide (en), prøve å
lokke n. ut av (en); qc. contre q. gjendrive
en m. hans egne grunner. 2. sende tilbake,
remittere. 3. reise (t. et sted) igjen, vende (reise,
gå) tilbake (t. et sted hvor man har vært før);
sur ses pas gå tilbake (samme vei); å
fg. (om gods) komme tilbake (bli gjengitt) til;
(om pers.) igjen gi sig til, gjøre (n.) igjen; n’y
-ez pas gjør det ikke mere! sur (om pers.)
vende (komme) tilbake til (et emne); (om en
handling) falle tilbake på, gå ut over (en).
4. (i spill) il -e cæur hjerter er trumf; qu’est-ce
qui -e? de quoi -e-t-il? hvad er trumf? fg.
hvad går det for sig? hvordan henger det sam
men? 5. se vendes (om); (om en liggende)
snu sig; fg. sno sig, greie sig, finne p. (annen)
råd, (andre) utveier; s’en vende tilbake;
s’en comme on est venu komme tilb. med
uforrettet sak; se (fg.) se sig om, orientere sig.
retracer [r(o)trase] v. 1. tegne (risse av)
igjen; stikke ut (vei, linje) igjen. 2. skildre
(risse op) igjen; stille for øie igjen, gjenkalle;
se tre frem, stå tydelig (for tanken); se
qc. (levende) gjenkalle sig n.
rétrac|tation [retrak|tAsjs] f. det å tilbake
kalle, ta i sig det en har sagt), -ter [-te] v. I.
tilbakekalle, ta i sig (sine ord); se ta sine
ord tilbake, i sig. 11. trekke tilbake; f se
trekke sig (skrumpe) sammen, krype, -tile [-til]
a. som kan trekkes tilbake (inn), -tilité f. det
å kunne trekkes inn, sammen, -tion f., f sam
mentrekning, -skrumping.
retrait [r(o)træ] I. a. innskrumpet, -tørket.
11. m. 1. inntørking, sammenskrumping. 2.
ebbe, fjære. 3. $& en (de) tilbaketrukket (i
forhold til), lenger tilbake (enn). 4. det å ta
tilbake (eiendom, forslag); det å ta ut penger;
innløsing (av gods); faire le de ta (n.) til
bake; heve, ta (penger) ut; innløse (gods). 5.
d’emploi (embeds)suspensjon; en d’em
ploi suspendert; mettre en d’emploi suspen
dere. retrait|e [r(o)træt] f. 1. bortgang; hjem
komst; faire trekke sig tilbake, ha sig bort;
- des eaux (eft. oversvømmelse). 2. X til
baketog, retrett; (som signal:) tappenstrek, re
trett; faire —, battre en gjøre tilbaketog
(ogs. fg.); battre, sonner la gi signal t. til
baket.; (ogs.) slå (blåse) tappenstr; il est temps
de sonner la (fg.) det er p. tide å trekke
sig tilbake. 3. (det) å trekke sig tilbake (fra
forretningene); (det) å vende tilbake t. privat
liv; pensjonering; retrettpost; (pension de)
pensjon; prendre sa ta avskjed; en —,
mis å la pensjonert; mise å la pensjonering;
caisse de -(s) pensjonskasse, -fond; forsørgelses
kasse. 4. (midlertidig) avsondring (fra verden);
avsondrethet, ensomhet; faire une (se mettre
en) trekke sig tilbake t. ensomheten (for en
tid); (lieu de) (avsides) bolig, opholdssted;
tilflukts-, tilholdssted; gamlehjem. 5. = retrait
(1 og 3). -é a. & m. avgått, pensjonert (em
bedsmann), pensjonist, -er v. avskjedige, pen
sjonere.
retranchjement [r(o)trÅJ"|mÅ] m. 1. bort
skjæring, -taing; uteladelse; innskrenkning, av
knapping. 2. i& forskansning. -er v. 1. skjære
bort, hugge av, ta bort, stryke, utelate;
de (ogs.) trekke (en sum, et antall) fra; qc.
å q. frata, nekte, forby en n.; se qc. nekte
sig, undvære n.; q. de stenge en ute en fra.
2. innskrenke (å til); se innskrenke sig (spare).
3. X forskanse; se (fg., ogs.) dekke sig.
rétréc|i [retres-] a. trang; fg. innskrenket,
trang(synt), ensidig. -ir v. 1. gjøre trangere
(smalere), innsnevre; sy inn; (i strikking) ta
inn; få t. å trekke sig sammen (krype); fg.
gjøre trang(synt, -hjertet), ensidig. 2. (se)
bli trangere (smalere); skrumpe (krype) inn;
fg. bli trang(synt, -hjertet), ensidig. -issement
m. innsnevring, -skrumping; fg. (ogs.) trang
syn, ensidighet.
retremper [r(o)trÅpe] v. dyppe igjen; herde
(stål) igjen; fg. herde, styrke, stålsette.
rétribiuer [-qe] v. betale, gi lønn (honorar).
-ution [-ysjo] f. betaling, lønn, honorar;
(scolaire) skolepenger.
rétroac|tif [retroak-] a. tilbakevirkende. -tion
f. tilbakevirkning. -tivité f. tilbakevirkende
kraft.
rétro|céder [retro|sede] v., jur. avstå igjen.
-cession [-sæ(s)sjo] f., jur. gjenavståelse.
rétro|gradation [retro|gradAsj3] f. tilbake
gang, -grade [-gra(-)d] I. a. tilbakegående;
politique tilbakeskrittspolitikk. 11. m. bak
strever, reaksjonær, -grader [-grade] v. gå
tilbake.
rétrospectif [retrospæktif] a. tilbakeskuende;
som gir et tilbakeblikk, retrospektiv.
retrouss|é [r(p)trus-] a. opstrøket, strittende
(i været); opbrettet; nez opstoppernese.
-ement [-mi] m. opstryking, -bretting. -er v.
stryke (hår, skjegg) op; reise (halen); løfte,
hefte, brette op; se løfte op (kjolen), brette
(hefte) op klærne; stritte (i været), -is m. op
stående (hatte)skygge; opslag (p. skjøter);
(støvle)krave.
retrouver [r(o)truve] v. 1. finne igjen, treffe
(møte) igjen; igjen gå bort til. 2. kjenne igjen.
3. komme på, huske. 4. få igjen, gjenvinne.
5. se gjenfinnes; finne hv. igjen, treffes
(møtes) igjen; møte frem (innfinne sig) igjen;
igjen være, befinne sig (p. et sted, i en tilstand);
hende igjen; finne sig seiv igjen; finne veien
(igjen), finne sig t. rette.
rets [ræ] m. nett, garn (t. fangst; ogs. fg.).
réun|ion [reyn-] f. 1. (gjen)forening (å med);
samling (av n. adskilt); sammenslutning, -drag
ing; fg. forlik, utsoning (å med). 2. forsamling,
selskap, lag, forening. -ir v. 1. forene (igjen)
(å med); samle (det adskilte); dra sammen
(tropper). 2. forlike, utsone. 3. forene, forbinde
(å med). 4. forene (i sig), ha (samtidig).
réuss|i [reys-] a. (bien) vellykket; ut
merket, glimrende; mal mislykket. -ir v.
1. lykkes; gjøre lykke; (om plante) trives;
cela ne me -it pas (ogs.) jeg har ikke hell m.
mig; det er ikke n. for mig. 2. (om pers.) ha
hell m. sig; gjøre lykke; nå sitt mål; mal
være uheldig; å, dans (qc.) ha hell (være
heldig) med; opna, utrette; j’ai -i å (m. inf.)
det lyktes (har lykkes) mig å. 3. (bien) qc.
ha hell med n.; mal (qc.) ikke ha h. med.
-ite f. 1. (saks) utfall. 2. heldig utfall; avoir
une grande (el. beaucoup de) gjøre stor
lykke. 3. (kort)kabal; faire une legge en k.
revacciner [r(o)vaksine] v. innpode kokopper
igjen, revaksinere.
revalid|ation [r(o)valid-] f., jur. fornyet god
kjenning, -er v. gi ny (retts)gyldighet.
revaloir [r(o)valwa-r] v. gjengjelde (godt el.
ondt).
revanch|e [r(o)vÅ-J*] f. opreisning, revanche
(ogs. i spill); gjengjeld; hevn (de for); prendre
sa skaffe sig opr., ta rev., hevne sig; en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0307.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free