- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
217

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N - nødanker ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.


217
nødanker
n"a point de loi; når -en krever det au besoin;
gjøre n. av faire qc par nécessité (el. forcé
ment); 1 -en skal en kjenne sine venner on
connait I’ami au besoin; i -ens stund å I’éxtrémité;
være kommet i den ytterste étre réduit å
I’extrémité; leve i og elendighet étre dans
le plus profond dénument; med (og neppe)
å grand’peine; slippe fra det m. (og neppe)
l’échapper belle; til å la rigueur; t. nok
tout juste assez; ha det en t. kan leve av
avoir le strict nécessaire. nødanker ancre f.
de salut.
nø(de) (tvinge) obliger, forcer (til å å); (opp
fordre inntrengende) presser (til å de); bli nodt
til å étre obligé (el. force) de; la seg (lenge)
se faire prier; n. på, se pånøde.
nød|flagg pavillon m. de détresse; m. oppe
le pavillon en berne. -havn port m. de refuge.
-hjelp pis-aller m. nødig I. a. nécessaire; ha
avoir besoin de (ogs. m. Inf.); ha
å . . . avoir besoin de. 11. av. å regret, malgré
moi (toi osv.); gjøre n. meget (høyst)
faire qc. de mauvaise gråce; jeg ser at je
n’aime pas å voir que (m. konj.); jeg sier det
c’est fåcheux å dire; han vil til det il ne
le fera pas de bon gré. ham ville jeg aller -st
betro meg til c’est le dernier homme å qui je me
confierais; det ville jeg aller -st gjøre il n’y a
chose au monde que je ne fisse plutét que
cela. nød|lidende nécessiteux, indigent; (om
veksel) non honoré. -løgn mensonge force
(el. innocem). -mast måt m. de fortune.
-middel moyen m. d’urgence. -rop cri m.
de détresse. -ror gouvernail m. de fortune.
-sage, se nøde. -seil voile f. de fortune. nøds
fall; i au (el. en cas de) besoin; i ytterste
å la derniére extrémité. nød|signal signal
m. de détresse. -skilling denier m. de reserve;
legge en til side mettre une petite somme de
coté. -skott, -skrik, se -rop. canon m. de dé
tresse. nøds|tid temps m. de calamité. -tilfelle
cas m. de besoin; i —, se (i) nødsfall, for
pour servir au besoin. nød|tvungen force.
-tvungent av. forcément. -tørft besoin m.;
livets le nécessaire; gjøre sin faire ses
besoins. -tørftig (knapt tilstrekkelig) å peine
suffisant; ha det -e avoir le strict nécessaire.
-vendig a. nécessaire; aldeles indispensable;
det er å, at il faut (m. inf.), il faut que, il
est nécessaire que (med konj.); hvis det er
si besoin est; det -e(t. livets opphold) le nécessaire;
skaffe seg det -e (t. livets opphold) gagner sa
vie; det strengt -e le strict nécessaire; det -ste
les choses les plus nécessaires; ta fatt p. det -ste
aller au plus presse, -vendiggjøre rendre néces
saire. -vendighet nécessité; (n. som trengs)
chose f. nécessaire; sette i den å réduire å
la nécessité de (m. inf.). -vendighetsartikkel
chose f. nécessaire (el. de premiere nécessité).
-vendigvis nécessairement, forcément. nødverge
legitime défense f.; i en cas de 1. d.; drepe
en i tuer q. en se défendant.
nøken, se naken.
nøkk génie des eaux, nixe m.
nøkkel clef f. (ogs. fg.); -en t. gåten le mot
de Ténigme; (lukke døra og) vri -en 2 ganger
om fermer (la porte) å double tour; gi -en til
(forklare) n. expliquer qc, donner Pexplication
nøklelben clavicule f. -brett råtelier pour les
clefs; (typ.) clavier m. -hull trou m. de la serrure.
-knippe trousseau m. de clefs. -kurv corbeille
f. å clefs. -ring clavier, porte-clefs m. -skilt
écusson m. -skjær panneton m. -smed serru
rier m.
nøktern sobre; (prosaisk) prosaique; se edru.
nøle hésiter, tarder (m. å å); (betenke seg)
hésiter. -nde I. a. hésitant. 11. av. avec hésita
tion. -r lambin; (rådvill) tåtonneur; (mindre
dadlende) temporis(at)eur m.
Nore (tende) allumer. opp, på faire du feu.
-ved margotin m.
nøst &, se naust,
nøste s. pelote f., peloton m.
nøste v. (opp, sammen) mettre en pelote.
nøt, se naut.
nøtt noix; (hassel-) noisette f.; fg. en hard
chose f. difficile (el. dure); det er en hard
å knekke c’est la mer å boire; gi en en hard
å knekke donner du fil å retordre å q.
nøtte|brun (couleur) noisette (übøy.). -busk
coudrier m. -hams brou m. -hekk coudrette f.
-knekker casse-noisette m. -kjerne dedans m.
(d’une noix); (hassel-) amande f. -kuli grésillon
m. -skall coquille (el. coque) f. de noix (el. de
noisette). -skog (av hassel) coudraie, (av val
nøtt) foret f. de noyer. -tre noyer m.
nøyaktig I. a. exact; (samvittighetsfull) scrupu
leux; (streng) rigoureux; være engstelig
étre d’une exactitude minutieuse; p. det -ste
de point en point, avec la plus grande exacti
tude. 11. av. exactement; (strengt) rigoureuse
ment; (nettopp) juste; det er det samme
c’est absolument la méme chose; kl. 3 å
trois heures précises; (om ur) gå étre å I’heure;
gå —likt s’accorder parfaitement. -het exactitude
f.; (samvittighetsfullhet) scrupules fpl.; (av
avskrift) fidélité f.
nøyd a. content, satisfait.
nøye v.: seg (la seg) med se contenter de;
dermed kan han ikke seg (vil han ikke la
seg —) cela ne lui suffit pas.
nøye I. a. exact; -re opplysning de plus amples
renseignements m.; ett. -ere ettertanke (over
legg) toute réflexion faite; den -ste pris le plus
juste (el. le dernier) prix; p. det -ste, se (p. det)
nøyaktig(ste) I; (p. det nærmeste) au plus juste.
11. av. exactement; (inderlig) étroitement, inti
mement; vokte en garder q. å vue; iaktta
en observer q. de pres; kjenne en connaltre
q. tres bien; passe på faire bien attention;
passe aller tres juste, (om dør o. 1.) joindre
bien; ta det (meget) étre fort scrupuleux
(med sur); han regner (tar) det ikke så il
n’y regarde pas de si pres; ikke regne (ta) det
så m. hva man sier ne pas peser ses paroles;
ut. å ta det så m. sannheten sans trop se
soucier de la vérité. nøye|regnende, -seende
scrupuleux (med sur), (ogs. = knipen) regardant;
være meget (ogs.) y regarder de tres pres.
nøysom facile å satisfaire, content de peu;
(m. mat og drikke) frugal, -het simplicité (dans
ses mæurs), modestie (dans sa dépense); (m.
mat og drikke) frugalité f.
nøytral neutre; erklære for déclarer n.,
neutraliser. -isere neutraliser. -isering neutralisa
tion f. -itet neutralité f. neutr|alt av. neutrale
ment. -um neutre; (= neutrumsord) substantif
m. neutre; 1 au neutre.
nå å present, (især ved overgang t. noe
nytt) maintenant; (i øyeblikket) présente
ment; (for tiden) actuellement; ( om stunder,
til dags) aujourd*hui; (i fortidsberetning,
= så) alors, (denne gang) pour le coup; da
. . . (kj.) maintenant que; den regjerende
konge le roi actuel; el. aldri (må det gjøres)
c’est le cas ou jamais (de le faire); og da
de temps en temps (el. å autre), parfois;
bare ne . . . plus que; har han bare to barn
igjen il ne lui reste plus que deux enfants;
straks å I’instant méme, (om litt) tout å
l’heure; først —, først ce n’est qu’å present
que, (om fortid) ce n’est qu’alors que, alors
seulement; —.•. ( = snart .. . snart) tantot
. . . tantåt; fra av dés å present, å partir de
ce moment; (om fortid) dés lors, å partir de ce
moment; fra av til da d’ici lå; til jusquMci.
2. (mindre betonet, i utbrudd; = se el. så
) voilå; slår den (klokka) voilå l’heure
qui sonne; lyver De voilå que vous mentez;
(så) er det besørget voilå qui est fait. 3.
(tonløst) enfin [mest ikke uttrykt p. fr.]; det
er engang så enfin, la chose est ainsi; men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0219.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free