- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
351

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - villa ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vindyrker
351
villa
villa maison de campagne, villa f.
vill|and canard m. sauvage. -basse étourdi,
écervelé m. , ,
ville I. (som hovedverbum; mest) vouloir.
1. (ut. styrelse) når (som helst) De vil quand
vous voudrez; som De vil comme vous voudrez,
comme il vous plaira; så meget De vil tant
que vous voudrez; De kan ... så meget De vil
(det hjelper ikke) vous avez beau (m. inf.);
vil De (hvis De vil) som jeg si vous voulez;
enten De vil el. ikke que vous vouliez ou non,
bon gré mal gré; han både vil og ikke vil il ne
sait pas ce qu’il veut. 2. (med s. el. pr.); ens
død (beste, vel) vouloir la mort (le bien) de q.;
en det vel (ille) vouloir du bien (du mal) å
q.; man må det il n’y a que vouloir; hva
vil De ham? que lui voulez-vous? que voulez
-vous de lui? gjør hva De vil faites ce que vous
voudrez; hva vil han der? que va-t-il faire lå?
hva vil han her? que vient-il faire ici? 3. (m.
inf. NB. Flere forbindelser må ses und. det
styrende verb.) vouloir; (ha t. hensikt, ogs.) avoir
l’intention de, se proposer de; (skulle til å)
aller Tse 5: han vil(le) til å]; (påstå) pretendre;
se (_) gjerne, heller, nødig 11. jeg ville ikke
gjerne gjøre det je ne le ferais qu’å regret,
il m’en couterait de le faire, hva vil De
ha (i betaling) for . . . que voulez vous de,
quel prix demandez-vous de; det vil han ikke
vite av il ne veut pas de cela; man vil endog
påstå on prétend méme; vil De sende meg
bøkene (ordre) vous m’enverrez les livres (n’est
ce pas); (høflig anmodning) veuillez m’envoyer
les 1.; vil du (værsgo) tie! veux-tu te taire!
4. —l*at vouloir que, entendre que (m. konj.).
5. (m. av. el. pp.); av (vognen) vouloir des
cendre; av med n. vouloir se défaire de qc;
av sted (bort) vouloir partir; forbi (fram)
vouloir passer (avancer); hvor vil han hen?
ou va-t-il? fg. ou en veut-il venir? hvor vil
De hen fg. y songez-vous? vous n’y pensez
pas; allons done; jeg ser (merker) hvor De
vil hen je vous vois venir; hjem vouloir
rentrer; igjennom vouloir passer; inn
(opp, ned) vouloir entrer (monter, descendre);
han vil med (meg) il voulait m’accompagner;
hva vil han med det? que veut-il faire de
cela? til Paris (Frankrike, sin onkel) vouloir
aller å P
. (en France, chez son oncle); han
vil(le) til å gå ut il va (allait) sortir; ut
vouloir sortir; ikke (rykke) ut med . . . ne
pas vouloir donner (el. payer) [se (ut med)
språk(et)]. 11. (som hjelpeverbum uttrykkes
«vil» ved fut., «ville» ved kond.; det nær fore
stående uttrykkes v. aller, se I. 5: han _vil(le)
til å); han vil en gang (komme t. å) forstå det
il le comprendra un jour; han visste at det
ville skje il savait que cela arnverait; hvis
jeg visste det, ville jeg si det si je le savais,
je le dirais. ~,.
villelse délire m.; tale i delirer.
villlfaren kvinne fille vicieuse. -farelse erreur f.;
opplyse en om hans —, rive en ut av -n tirer q.
d’erreur, détromper q.; sveve i etre dans
l’erreur. -farende égaré. -fremmed entierement
étranger. -gås oie f. sauvage. -het (sml. vill)
nature sauvage, sauvagerie; indocilite; fougue;
(glupskhet) férocité f; (heftighet) emportement m.
villig I. a. de bonne volonté; (føyelig) docile;
en plante une plante qui vient facilement;
et redskap fg. un instrument docile; være
«1 (el. t. å) étre prét å, consentir volontiers
(el. sans peine) å; være t. alt ne se refuser a
rien- jeg er til det je le veux bien, 3’y consens
volontiers; han var straks (til det) il y a
consenti sans peine. 11. av. de bonne gråce, (m.
lvst) de bon cæur; (ut. vanskelighet) facilement,
(hurtig) vite. -het bonne volonté, promptitude;
(føyelighet) docilité; (tjeneste) service m.; gjøre
(vise) en den å faire å q. l’amitie (el. la grå-
ce) de.
villlkatt chat m. sauvage; fg. écervelé(e) s.
-lede égarer, dérouter; (forlede) séduire, eti
tralner å mal. -ledende a. trompeur, décevant.
-mann sauvage m. -mark terre f. inculte, lande f.
-niss (av planter) fouillis; (labyrint) dédale m.
-rede confusion f.; bringe i (n.) mettre en c,
mettre la c. dans, (en) désonenter, troubler;
komme i s’embrouiller. -rein renne m. sauvage.
-rådig irrésolu, perplexe. -skap sauvagerie;
(ustyrlighet) impétuosité; (kåthet) pétulance f.
-som ou l’on s’égare facilement. -spor mauvaise
voie; føre (lede) p. dépister. -strå: komme
(være) p. perdre (avoir perdu) la voie, tomber
(étre) en défaut. -styring, se villbasse. -svin
sanglier m. -svinhode hure f. (de sangher).
-svinjakt chasse f. au sanglier.
vilt av. (rasende) furieusement; (vanvittig)
frénétiquement; (i vill tilstand) å l’état sauvage;
snakke délirer, déraisonner. vilt s. gibier m.,
(kjøtt, ogs.) venaison f.
vilter écervelé, étourdi; (urolig) turbulent.
viltlhandler marchand m. de gibier. -smak
gout m. de venaison; få -smak (se) faisander; gi
-smak faisander. -tyv braconnier m. -tyveri bra
connage m. -voksende (croissant å I’état) sauvage,
adventice.
vimpel flamme, banderole f. .
vims s. frétillon m. -e frétiller, omkring
courir ca et lå, ne pas tenir en place.
vin vin m.; (plante) vigne f.; vill vigne
vierge. -avl culture de la vigne, industne f.
vinicole; drive cultiver la vigne. -avler
vigneron, (i det store) viticulteur m. -berg
coteau m. plante de vignes, vigne f.
vind (skjev), se vindskjev.
vind vent m. (ogs. i legemet & fg.); dårlig
(god) v. contraire (favorable); sterk grand
v • fare av sted som en partir comme un
trait; merke fra hvilken kant -en blåser (ogs.
fg ) voir de quel c6té vient le vent; snu seg
ett. (spre for) alle -er tourner (disséminer)
å tous les vents; være i -en fg. étre sur le gni;
étre tres recherché. -byge coup m. de vent.
-bøytel tete f. évaporée, farceur m.; se -måker,
vinde s. (garn-) dévidoir m.
vinde v. 1. —(omkring n.) rouler (autour de qc.)
enrouler (å qc); (i nøste) pelotonner, mettre
en peloton. 2. (heise) guinder. vinde s. treuil m.;
se spill; -bru pont-levis m. vindegg æuf clair.
vindeltrapp escalier tournant (el. en (co)limacon).
vindfang porte f. tambour, tambour m.
-flage, se vindkast, -hard battu par tous les
vents, exposé aux tempétes.
vindig a. venteux; fg. évaporé. -het fg. lége
reté, futilité f.
vinding (slyngning) sinuosité f.
vindlkast coup m. de vent. -måker charlatan(e),
puffiste s. -makeri charlatanerie f. -mølle
moulin m. å vent. -måler anémonétre m.
-pust souffle m. (de vent), -retning direction f.
du vent. .
vin|drikker buveur m. de vin. -drue, se drue.
vindsel carte, (stjerneformig) étoile f.
vind|side coté m. du vent. -ski ffi& panneau
m. des ailes. -skifte changement m. de vent.
-skjev déversé; bli —, se déjeter. -tørke v.
sécher å l’air (au vent), -tørr séché å I’air (au
vent).
vindu fenétre f.; (rundt) æil-de-bæuf; (kirke-)
vitrail m.; (rute) vitre; (i vogndør) glacé f.
(d’une portiere); i (ved) -et å la fenetre, (p.
karmen) sur la f.; kaste (se, hoppe) ut av -et
leter (regarder, sauter) par la f. vindus|for
dypning embrasure f. (d’une fenétre). -glass
verre m. å vitres. -karm (-ramme) chassis
(dormant); (nederste del) appui m.; i -en sur
la fenétre. -post montant (el. poteau) m. de
fenétre. -rute (carreau m. de) vitre f. -skate
volet, (ytre, ogs.) contrevent m. -sprosse croi
sillon m. -åpning baie f.
vindyrker, se vinavler.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0353.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free