- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
362

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Å - å ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

åndsretning
362
å
Å
å (utrop ah! oh! (au!) aie! (bønn) å gjør det
fattes cela, je vous en prie; gi meg en tal
lerken une assiette, s’il vous plaJt; (misbilligelse)
fy! ah! fi! (avvisende) hvat bah! ah!
ouat! pytt bah! bah! (forsikrende) det
skal De ikke bry Dem om ca ne fait rien, allez.
å (infinitivsmerke, uttrykkes ikke, eller ved
pp. de, å eller ved que de); leve er å lide
vivre, c’est souffrir; den feilen er lett rette
cette faute est facile å corriger; han lærer
danse il apprend å danser; det er en fornøyelse
se Dem c’est un plaisir (que) de vous voir.
å s. (petite) riviére f., ruisseau m.
åbit (premier) dejeuner m.
åbor perche f.
åger usure f.; drive (leve av) faire (el.
exercer) I’usure. åger- (i smss.), -aktig usuraire.
-forretning metier m. d’usurier. -kår usurier
m. -lov loi f. contre l’usure. ågre préter å usure;
penger sammen s’enrichir par I’usure; fg.
m. sitt pund faire valoir son talent.
åk joug m. (ogs. fg.); (t. bøtter) palanche f.;
spenne i -et mettre au joug; spenne fra -et
oter le j. å; spenne i sammen accoupler; fg.
kaste av -et secouer le joug; bringe und. -et
mettre sous le j., subjuguer; gå (sende) und. -et
passer (faire passer) sous le j.
åker champ m. -bruk agriculture f.; se jord
bruk, landbruk, -dyrkende agricole. -dyrker
agriculteur m.; handbok for -e cours m. d’agri
culture. åkerdyrkings- (i smss., mest) agricole.
åkerbær framboises fpl. arctiques.
åkerlflekk, -lapp (petit) morceau de terre
arable. -for dérayure f.; (plogfor) sillon m.
-høne perdrix f.; ung perdreau m. -land
terre f. arable. -kål chou m. champétre.
åkerirein dérayure f. -rikse råle m. des genéts.
-sennep sénevé m. des champs. -skjell bornes
fpl. -snegl limace f. -teig planche f. -tistel
chardon m. des champs.
åkle tapis, (til seng) couverture, courte-pointe f.
ål typ. pointe f.
ål (fisk) anguille f.; være så glatt som en
échapper comme une a.; han har i strøm
pene ses bas sont en vrille. åle|dam anguilliére f.
-fangst péche f. aux anguilles. -gard gord m.
-kiste écrille f. -kone lotte f. vivipare, -lyster
foéne f. -ruse nasse f. å anguilles. -skinn peau f.
d’anguille. -vad chalut m.
Åmot s. confluence f.
ånd esprit m. (ogs. om åndelige vesener, gjen
ferd); (sjel) åme f.; (kløkt, eiendommelighet;
ånd i eventyr) génie; (demon, ond ånd) demon
m.; den Hellige le Saint-Esprit; den onde
le malin esprit; onde -er mauvais esprits,
(djevler) esprits malins; ens gode (onde) le
bon (mauvais) génie de q.; mørkets -er les
esprits des ténébres; -enes time I’heure des
revenants; en avdøds Påme f. d’un mort;
en mann av un homme d’esprit; edel
(menneske) esprit généreux; stor grand esprit,
génie m.; liten esprit étroit; kjærlighetens
lovens, århundrets Pesprit de charité, de la
loi, du siécle; kristendommens, et språks, et
folks le génie du christianisme, d’une langué,
d’un peuple; -en er over ham il est inspiré; se
oppgi (-en).
ande s. haleine f., (pust, vær) souffle m.; dra
respirer; ha dårlig (illeluktende) avoir
Phaleine forte; bringe i mettre en haleine
(el. en train), animer; holde 1 tenir en h.;
komme i se mettre en h., s’animer; være
i étre en h. (el. en train), (om dikter, kunstner)
étre en veine. ande v. respirer (dypt avec un grand
effort; tungt avec peine); alt -t glede tout
respirait la joie; på souffler sur (el. contre)
ånde|aktig a. qui ressemble å un fantome,
surnaturel. -besvergelse conjuration f. (de
demons), exorcisme m. -besverger conjurateur,
exorciste m.
åndeldrag, -drett respiration f., souffle m.;
i samme tout d’une haleine, dans un méme
moment; t. det siste jusqu’au dernier soupir.
-drettsbevegelse mouvement m. respiratoire.
-drettssystem, se -redskap. -hull i stigmate m.
-klemt asthmatique.
åndelig a. spirituel (ogs. rel.), (sjelelig) moral,
(forstands-) intellectuel; liv (rel.) vie spiritu
elle, (åndsliv) vie intellectuelle; i som
legemlig henseende au moral comme au physi
que; -e betraktninger méditations (religieuses);
føde påture f. spirituelle; -e sanger cantiques
fpl.; det åndelige (rel.) les choses spirituelles,
(mots. det legemlige) le moral, -gjøre spirituali
ser. -het spiritualité f.
åndeløs essoufflé, hors d’haleine; forvent
ning vive attente, a qui ne permet pas de res
pirer; stillhet profond silence.
åndemanler(ske) nécromancien(ne) s. -ing né
cromancie f. „
ånde|muskler muscles respirateurs. -nød dil
ficulté f. de respirer, étouffement m. -pust souffle
m. -redskap appareil m. respiratoire. -rør
trachée f. , ,
ånde|røst, -stemme voix f. d’un mort (el.
d’un esprit; (uhyggelig) voix sépulcrale. -se
er(ske) visionnaire s. -syn vision f. -verden
monde m. invisible. ånd|full, se -rik. ånd|ig spiri
tuel, immatériel. -løs dépourvu d’esprit, sans
esprit, plat, insipide. -løshet platitude, insipidité
f. -rik a. spirituel, plein d’esprit; —mann homme
m. d’esprtt; være avoir de I’esprit; (en som
går ut p. å være) un bel esprit; -t svar réponse
spirituelle; -t innfall trait m. d’esprit. -rikhet
esprit; (åndrikt innfall) trait m. d’e.; uekte
faux e.; jage ert. faire de Te., courir aprés
Pe.
åndslanstrengelse contention f. (d’esprit). -an
strengende fatigant, qui demande une grande
contention. -arbeid travail m. de I’esprit,
tr. intellectuel. -aristokrati aristocratie intellec
tuelle f. -armod manque m. d’esprit. -beslektet
congénére, de méme nature, sympathique.
-dannelse culture f. (de I’esprit), c. intellectuelle.
-dannende propre å former I’esprit, pr. å déve
lopper I’intelligence. -dannet cultivé. -evne
faculté f. intellectuelle. -fattig, -forlatt dépourvu
d’esprit. -fattigdom, se -armod, -fornødenhet
besoin m. de Påme. -fortærende (fordummende)
abrutissant; (kjedelig) assommant. -forvirret
aliéné. -forvirring égarement m. d’esprit, aliéna
tion f. -foster production f. d’esprit. -fraværelse
distraction f. -fraværende a. distrait. -fram
bringelse, se -foster, -fri qui a Pesprit libre.
-frihet liberté f. d’esprit. -frisk qui a Pesprit
sain. -friskhet santé f. de Pesprit. -frende
congénére m. -føde påture f. (pour Pesprit).
aliment intellectuel. -gåver talents mpl. -klar
lucide. -klarhet lucidité f. -kraft force d*esprit,
énergie f. -kraftig, se -sterk, -liv vie intellectuelle.
-nærværelse présence f. d’esprit. -overlegenhet
supériorité f., ascendant m. -produkt, se -foster,
-preg empreinte f. el. cachet m. (du génie),
caractére m. -retning tendance f. (de Pesprit).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0364.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free