- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Første Bind. 1883 /
123

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häfte 2 - Om brugen af konjunktiv i oldnorsk (M. Nygaard) - - I. Konjunktiv i hovedsætninger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

b). 1. pers. flert. imp.:
skiljumk heilir (Sig. l, 52). –

hittumk í vík Varins (H. Hj. 22). auð mölum Fróða (Grott. 5).
róum síðan samfast – hlífum oss fyrst ok gætum vápna várra
– gørum þá sem harðasta hríðna (0. S. 38, 30 fgg.). hræðumk
vér guð (Hom. 27, 10). forðumk vér hvárntveggja háska ’ ok
vættum oss líknar af mildi guðs (Hom. 7, 1).

Anm. 1. Opfordring og befaling betegnes ogsaa ved skal
(præs. ind. af skulu), der egentlig udtrykker pligt, nødvendighed
og bestemmelse:

opt skal hann biðja fyrir sér ok opt lesa (Hom. 7, 13). eigi
skulu þér hræðask (Hom. 67, 27). þér skulut ráða, konungr
(O. S. 119, 27). fjölkunnigri konu skalattu í faðmi sofa (Hav. 113).
orðum skipta þú skalt aldregi við úsvinna apa (Hav. 122). standi
menn upp ok taki hann ok skall hann drepa (Nj. 87, 106). skulu
menn höggva bú eða taka aðra vist, sem menn þurfu til at foeða
sik, en menn geri ekki annat spellvirki (o. S. 206,12). þeir er
fremstir standa skulu setja spjótshala sína í jörðina – en þeir
er næstir standa, seti þeir sína spjótsodda fyrir brjóst hestum
þeira (Heimskr. 618, 17). Ogsaa 1. pers. flert.: skulu vér brjóta
þar upp grjót ok veit a karlmannliga vörn (Fl. I, 135, 21).

Stundom kan ogsaa skal bruges som en stærk betegnelse
for ønske; saaledes afvexler Sk. 27 fgg. skal, opfordrende konj.
og imp. i ønskeudtryk:

ara þúfu á skaltu ár sitja – matr þér meir leiðr – at
undrsjónum þú verðir – með þursi þríhöfðuðum þú skalt æ nara
– þik geð grípiverðu sem þistill - Hrímgrímnir heitir þurs
er þik hafa skal – æðri drykkja þú aldrigi etc.

Anm. 2. I eddadigtene udtrykkes ønske, opfordring og
befaling stundom ved præs. konj. af skulu (skyli), tildels saa,
at ind. og konj. af dette verbum staar i sideordnede udsagn
uden forskjel i betydningen:

hér skyli engi öðrum granda (Grott. 6). hon skyli morna
(Oddr. 29). þitt skyli hjarta hrafnar slíta (Guð. 2, 8). þik skyli
allir eiðar bíta (H. H. 2, 30).

gáttir allar um skoðask skyli (Hav. 1). glaðr ok reifr skyli
gumna hverr (Hav. 15). fjár sins skylit maðr þörf þola (Hav. 40).
vin sínum skal maðr vinr vera, þeim ok þess vin; en úvinar sins
skyli engi maðr vinar vinr vera (Hav. 43). Cfr. Hav. 6; 33; 42;
54-56; 64; 75; 93; Oddr. 22.[1]


[1] Hvor denne konj. (skyli) egentlig
er at henføre, er tvilsomt. Jeg har
tidligere (Eddaspr. syntax I pag. 61 *) anseet den for en slags potential
konj., men antog dog tillige, at skyli í enkelte tilfælde kunde bruges
optativisk, "idet et ønske udtales om, at noget maa være skjæbnens
vilje." Men det tør nok fastslaaes som regel, at præs. konj. (ialfald
udenfor et enkelt verbum) ikke bruges potentialt, og den anførte
optativiske betydning er temmelig kunstig. Det forekommer mig nu
sandsynligst, at skyli er opfordrende konj., saaledes nemlig, at
konjunktiven er overført fra hovedverbet paa det omskrivende
hjælpeverbum. Det indikativiske udsagn "þik skulu allir eiðar bíta" udtrykker
ved omskrivning omtrent den samme tanke som det konjunktiviske "þik
bíti allir eiðar", og ved analogi er saa den konjunktiviske form gaaet
over paa skulu. Der vil i det følgende paa flere steder bemærkes den
ejendommelighed, at naar et konjunktivisk forhold omskrives ved
hjælpeverbum, dette hjælpeverbum gjerne selv vil antage konjunktivform.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:15:59 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1883/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free