Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Gustav Storm: Om Biskop Gisle Oddssöns Annaler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
356 Gustav Storm.
gigantum seu hominum monticolarum habitatio: Hanc gigantum terram seu
ditionem speculandi gratiâ permulti olim invisere cupierunt, atque operam
dederunt; inter quos Grormerus senex *) e Daniâ, verum illi eiusque legatis
hoc negocium synistre admodum successit, idque ob imbriferas et
immoderatas tempestates multaque alia impedimenta. - Haraldus crudelis 2) etiam
navigationem eo instituit, sed in periculosos errores, tenebras et [insolitas
effervescentium undarum voragines3) incidens summo cum vitæ discrimine
evasit, gigantum habitatione nusquam conspecta. [Adhæc nonnulli 4) ex
Norvegia et Frislandia prædictum giganteum regnum Trollbotnaland quæsitum
ibant; verum illis non cessit hoc iter multo felicius quam reliquis. Nam in
hac sua navigatione sæpius fere innumerabiles et ineffabiles ex cælo solo et
salo difficultates sustulerunt cum maximo vitæ periculo; tandem tamen
prænominatæ terræ, quæ undiquaque altissimos montes et horriferos scopulos
erigebat, oris allabuntur; in qua regione nullas domos, structuras aut
ædificia viderunt; sed saltem antra et cavernas in tellure multis locis
observarunt. Pulvis huius terræ auro et argento perquam abundabat, quare modo
Grønlandi (!) naves suas precioso isto thesauro onerare incipiebant; quod
cum gigantes seu homines monticoli animadverterent, undique armati 5)
convenerunt, crudelissima quæque minitantes. At trepidi nautæ confestim
arreptâ fugâ in naves sese contulére, relicto forte uno quem modo in mille
partes dilaniarunt immensâ irâ vastissimi gigantes. In hac gigantea terra
lux diurna nunquam est clara; ubi etiam admodum formidabilis sonus cæli
et maris auditur; unde nonulli concludunt doctores hanc regionem infimam
esse in globo terræ inque umbrâ constitutam quare divinâ ordinatione ita
præparatum et sancitum censent, ut omnes aquæ et nubes inde sursum
tendere expetant. Hæc navigatio in diebus S. Olai Eegis, Haraldi f., facta est:
et posthac dicta regio reperta nunquam fuerat.
Finn Magnusen, som selv har ejet og solgt disse
Haandskrifter, har i Grönl. hist. Mind. III, 459 meddelt Begyndelsen af dette
Annalfragmeiit og sögt at tilgodegjöre det for Grönlands Historie;
men han har viselig undladt at meddele Resten, thi deraf vilde
enhver kunne se, at det meste stammer fra Lyschander’s "Grønlands
Chronica", som saaledes maa overtage Ansvaret for, at Prisernes
Tog, uagtet foregaaet i St. Olafs Tid, fölger efter Harald
Haard-raades og endog foretages for at fordunkle ham. Det er vei
överflödigt at nævne, at Gorm d. gamles Tog stammer fra Saxo
Grammaticus, medens Harald Haardraades og Frisernes fra Adamus
Bre-mensis. Men hvorfra har Biskopen faaet den apokryfe Beretning
om Grönlændernes (o: de nordiske Grönlænderes) Udvandring til
"Amerika"? Ingen Annaler har laant ham den, thi Annalerne
omtaler jo Grrönlænderne og Seilads til Grönland lang Tid senere
(ogsaa Oddverja-Annáll). Heller ikke stammer den fra Lyschander;
han taler om en Heise til Grönland fra Norge saa sent som 1406
og han anser jo desuden aabenbart Eskimoerne for de nordiske
Grönlænderes Afkom. Overhovedet kan ingen middelaldersk Kilde
antages at ligge til Grund; selv om man ikke vil lægge Vægt
paa Udtrykket "Americæ populi", der smager af den nyere og
endog nyeste Tid (idet "Nordamerica" först i Slutningen af 16:de
1) ille antiquissimus No. 00. 2) cognomento Hårdråde sive crudelis
No. 50. 3) Fra [ demum in iiisolitam quandam carybdin seu yoraginem No. 60.
4) Fra [ Quia vero multi Haraldum ut spe frustratum irriserunt, rursus
No. 50. 5) hastis et arcubus add. No. 50.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
