- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Nittonde Bandet. Ny följd. Femtonde bandet. 1903 /
5

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nogle Steder i Eddadigtene af Sophus Bugge

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bugge: Steder i Eddadigtene.

5

I Isländsk forekommmer, skjönt sjælden, fra 16de
Aar-hundred af Formen med km vokn, voknafjörcfur. Se Maurer
og Björn Olsen i Arkiv IV 286—288.

Formen vákn er (f. Eks. i Kvæderne i Förbindelsen við
váknum vigin) ogsaa fœrösk. Se Hammershaimb Aarböger
f. nord. Oldk. 1854 S. 252 og Fær. Anthol. Ordsamling.
Da Formen vákn findes paa Færöerne, er det sandsynligt,
at den heller ikke har været ukjendt bland Nordmændene i
Britannien.

Efter det, som jeg har sammenstillet i det foregaaende,
vil dog den Antagelse, at Digteren selv i Alvissm. 3 skulde
have brugt Formen vagna, synes dristig, thi Former af
’Vaa-ben’ med gn er ellers kun paaviste i senere Tid.

Men det maa fremhæves, at ligesom vi i vagna har
stemt (tonende) Konsonant foran n i Modsœtning til den
stemmelöse Konsonant i vápn, vákn, saa kan vi i dette Ord
meget tidlig paavise en anden stemt Konsonant foran n.

I et norsk Lovhaandskrift fra 14de Aarh. er skrevet
vampne, vampnom Norg. gl. Love II 348, vampn II 385.
Noreen Altisl. u. altnorw. gramm.2 S. 145 anförer en
sjælden Form vámn] men se F. Jonsson Heimskr. IV, 53.
Formen vampn förekommer ogsaa i Gammelsvensk.

En til vámn svarende form findes i Angelsaksisk. Hos
Ælfric wœmne, wèmna, gewœtnnod.

Ja allerede i de omkring Aar 800 nedskrevne
Brud-stykker af det oldtyske Hildebrandslied finder vi som sidste
Ord wámbnum (skrefvet med ab).

Herved viser sig Skiftet mellem stemmelös og stemt
Konsonant ved ’Vaaben’ at vœre i sin Oprindelse
œldgam-melt. Hermed kan sammenstilles Forholdet mellem got.
taikns o. s. v. paa den ene Side og oldn. jartegn, jartign,
jarteign, jartein samt oht. zeigön ’zeigen’; oldn. feikn, ags.
fáce¾y osaks. fêkany oht. feihhan og got. faihön, og lign.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:23:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1903/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free