- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
238

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

238 Skulerud: Pron. hoar.
Det ser virkelig ut som utjevningsloven virker over hele
den skandinaviske halvø i slike ord som en gli’r let og fort
henover i talen (hjælpeverber, adverbier, konjunktioner o. 1.);
her trængs det hverken w) v foran eller r efter e’en; — «’en
i endestavelsen fører det med sig at e blir til a likevel;
særlig gjælder dette ved intervokalisk g, som formodentlig
har virket med ved overgangen 1); herpaa tyder det at a
kan bli ført videre til o. Slik har det kanske baaret til
at det gammelnorske mega er blit til mågå i Tinn i Tele-
marken — ordet blir bare brukt letbetonet i flertal med
hovedverbum efter; — og til moga, moge i Vest-Telemar-
ken og Setesdal. Magha anføres GI. n. kongebrev s. 32 fra
1444 som eksempel paa vokalassimilation (”ljodjamning”);
moghe fra 1394 (ib. s. 27). e gik maaske først over til a,
derefter a til o, takket være den ubetonede bruk; smign.
forholdet mega: fyrirmoga i gammelnorsk.
I Orsa i Dalarne, Sverige, svarer dja til verbet ”gi” —
gin. gefa. Dette er egentlig en ”kortform”, opstaat i rask
sammenhængende tale, f. eks. dja godon ”kysse”. Smign.
joto c eta, djoto c geta smst. Som letbetonede faar altsaa
verbene en særskilt lydbehandling, som kan ytre sig i en
speciel tillempning av likedannelsesloven.
Det gamle adverbium pegar (”straks”) finder man oftere
i gammelsvensk i formen paghar (se f. eks. Altschwedisches
Lesebuch, 2den utgave ved prof. Noreen, s. 4123); pagar er
ogsaa anført fra middelnorsk 1415 (GI. n. kongebrev s. 32);
og at dette ord biir brukt letbetonet, viser dega i vore maal-
føre paa Vestlandet, ”saa snart som”, der p er blit til d lik-
som i pronomenene pú, pinn o. s. v., og adverbiene páj par\
*) Smlgn. prof. Axol Kock i ”Arkiv for nord. filologi”, ny följd VII
3. 142 flgnd. Professoren viser her ”att man i östnord. språk havt en ljud-
lag: ”i relativt oakoentuerad stavelse (semifortis- och infortis-stavelse) över-
går m (e) till a framför gh”." Blandt de anførte eksempler er ogsaa pegar :
Pagar. Smlgn. ogsaa Arkiv n. f. XI s. 218, og Sv. ljudhist. I § 303.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free